«En skikkelig deilig og fin løk»

Iallfall den beste plata med løk i tittelen siden Jørn Hoels «En blå løk».
 

Dette er fjerde eller femte studioskive ut fra denne staselige California-gjengen.

De har fått mange merkelapper hengt på seg og musikken sin, mye av det fullstendig koko (dette har f.eks. null med punk eller rockabilly å gjøre), men musikken er uansett av den mer old scool 60’s-baserte og doo-wop-draperte pop/rocken, kanskje særlig slik man hører den for seg med diverse girl groups, fra The Shirelles til The Shangri-Las og alt gullet midt i mellom.

At plata kom ut midt i mørketida var som bestilt, da dette er mer destillert solskinn enn hvitvin, og således var et herlig tilskudd av vitaminer, sukker og glede i solens fravær.

Men nå er sola tilbake, og Shannon & The Clams begynner å bli et tiltagende mer og mer perfekt bakteppe til været. Åpningssporet «Boy» er totalt uimotståelig i sin skjønne, sjarmerende popdrakt. Sukk.

Vet ikke om det er Shannon-navnet som gjør det, eller at de har en låt der de synger runaway hele tiden (sangen«Backstreets»), men assosiasjonene til gammal Del Shannon rinner meg også i hu. En liten lykkepille av ei skive, dette.


 

iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.