Klimaet i rap påminner rocken ca. 1975, da ungpunkere viste fingeren til blaserte stadionrockere, og Sex Pistols poserte i «I Hate Pink Floyd»-skjorter. Lil Xan uttalte nylig at 2Pac var kjedelig i et intervju. Gulp! Gisp! Saft Suse! Det ble drama.

Waka Flocka Flame bannlyste han like godt fra hiphop. Men hvorfor skal Xan, som ble født en uke før ´Pac ble skutt, ha noe forhold til den legenden? Lil Wayne er hans old school. 2Pac og Nas er musikken til foreldrene hans.

Xans generasjon av såkalte Soundcloud-rappere utfordrer 90-tallets beinharde subkulturjustis estetisk, filosofisk og musikalsk. Regnbuefarget hår, corny ansiktstatoveringer, emomote, lakka negler, feminine fakter, opiatmisbruk, mumlete, melodisk og gjentakende vokal over lo-fi, grunga trap-beats. Indre sjelsliv og enkle grep, fremfor «smarte» metaforer og komplisert tematikk.

XXXtentacion sjokkerte i fjor da han nærmest sneik seg opp på toppen av VG-lista uten at noen over 25 visste hvem han var. Den Slottsfjell-aktuelle 21-åringen Lil Xan fra Bonbygda, California, har 9 millioner månedlige lyttere på Spotify, og en hengiven fanskare. «Knust hjerte»-emojiene som Xan har gjort til sitt varemerke, hans pillefjerne glis og søte fremtoning er midt i «millennialenes» identitetsblink.

Navnet Xan speiler på benzodiazepin-preparatet Xanax. En opiat- og pilleepidemi velter over USA, deres verste siden cracken herja på 80-tallet. Reseptbelagte legemidler som Percocet og Xanax er like utbredt som bartevoks på trønderbygda. Lil Xan er bare 21, og drikker ennå «lean» (morfinhostesaft), men slutta med Xanax da kompisen Lil Peep døde av overdose i fjor, knapt myndig.

Hans generasjon er vokst opp med et enormt press via sosiale medier, økende psykiske problemer blant ungdom, og et ræva skolesystem med lite oppfølging. Xan er et produkt av dette, og snakker åpent ut om angst og avhengighet.

Lil Xan får deg hekta med hypnotiserende melodilinjer, og enkle barneregler. Som en liten unge har blitt sluppet løs i studio etter å ha blitt pakket full av tabletter og den beste cannabisen LA kan by på. Og det er jo akkurat det dette er.

Er han en god rapper? Ikke om Nas og Jay Z er malen din. Han er en god arbeidskuk, får jobben gjort. Suger deg inn i universet sitt med refreng som «I wake up, I throw up, I feel like I´m dead», så du nesten kjenner abstinensene selv. Men ligaforskjellen blir overveldende når hitmaskinene Rae Sremmurd kommer galopperende innom, eller når han pares med Tromsø-klare 2 Chainz. Til tider er det som å høre en lallende junkie med heroknekk utenfor 7-11 stå å mumle for seg selv, mens han gjentar hver setning for å være sikker på at han faktisk sa den, og smatter litt fraværende på ordene.

Det Xan har er en gutteaktig sjarm i bøtter og spann, og en unektelig stjernekvalitet. «Total Xanarchy» er på sitt beste når han er vonbråten og hjerteskjærende, som på Charli XCX-gjestede «Moon Light». Det er rett og slett vakkert, og like paralyserende som de knaskenøttene han har oppkalt seg etter. Diplo-produserte «Colorblind» er platas sterkeste kutt, og peker ut en ny kurs: dette er en av årets poplåter.

«Total Xanarchy» er ikke noe nytt «The Chronic», og er selve antitesen til Kendrick Lamar. Men guuuuu korr artig når det først funker. Om du ikke er av typen som må si ti Ave Maria bare du hører ordet autotune, eller synes at følelser er «homo», er det bare å slenge seg med. Husk, den første er gratis!

LIL XAN «Total Xanarchy» (Columbia)