Vintage uten lukt av møllkuler

Som bandnavnet avslører er Truls Verlo en godt voksen mann.
 
        
            (Foto: Finn-Hugo Nilsen)

  Foto: Finn-Hugo Nilsen

Som bandnavnet avslører er Truls Verlo en godt voksen mann. Men det er aldri for sent å debutere – selv etter 40 års fartstid, som er tilfellet for Verlos del. At Tromsø-musikeren både har noe på hjertet, pluss en del å fare med rent musikalsk, viser seg raskt i løpet de fire låtene som utgjør denne EP-en.

Tom Steinberg (trommer), Erling Bjørklund (bass) og Jens Bjørnar Jensen (gitar) utgjør resten av den Vintage-gjengen. Verlo selv er ingen ny Pavarotti bak mikrofonen, men han synger med en overbevisning som gjør at tekstene på kav tromsødialekt treffer hardt.

Les da Truls Verlo havnet på en øde øy med Egon

Musikken ligger en plass inni triangelet mellom Television, Dire Straits og deLillos – med en touch av blues og rootsrock attåt. Det er med andre ord gitarene til Verlo og Jensen som regjerer lydbildet, og samspillet er som om det skulle vært blodsbånd mellom dem.

«Try to Win» skiller seg ut. Engelsk språkdrakt er én ting, og låten er skrevet av Verlos bror så tidlig som på 60-tallet. Her er det mye energi, og en fin Dream Syndicate-feeling.

Til å være noe jeg betrakter som et hobbyprosjekt, holder Verlos Vintage et gjennomgående høyt nivå på sin første utgivelse, selv om det er ikke noen produksjon å snakke om, og soundet er litt spinkelt. Har de flere gode låter på lur, forventer jeg å høre et fullt album i framtida. Det lukter ikke møllkuler av alt som er vintage.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.