Men hva hadde utfallet av VM blitt om spillerne ble nektet å spille, og man i stedet hadde bedt hver nasjon diske opp med den beste musikken deres respektive land hadde å by på?

Feedback har gjort den tunge jobben for deg, og kan her avsløre hvem som ville gått videre til semifinalene, om landenes musikk var tellende faktor i utslaget.

Uruguay-Frankrike

Ingen av dem kan vel anses som stormakter innen musikk, og det ligger derfor i utgangspunktet an til ekstraomganger og straffekonk, der tilfeldighetene avgjør.

Frankrike har noen store navn opp gjennom, der Edith Piaf nok troner øverst. I nyere tid er det Daft Punk som ruver høyest, i tillegg til mindre rockband som Noir Desir og Kat Onoma, for ikke å glemme uhorvelig underkjente Vietnam Veterans.

Innen garasjerock har de også Jack Of Heart og Yussuf Jerusalem, og da begynner jeg å slite med å hoste opp mer nevneverdig (her forventer jeg masse hatmails, fordi franskmenn, eller patrioter av Frankrike har det med å hausse landets musikk voldsomt opp. De har blant annet masse enerverende house og slapp, chilla kafémusikk som trekker ned. Og, ja, de må ta skylden for Gypsy Kings.

Uruguay er ikke landet man først tenker på når musikkhistoriens største kapitler skal skrives, men Suarez og co. biter jo bra fra seg i fotball, så det lille landet kunne jo tenkes å ha noen illsinte og gjenstridige band og artister å by på også. Og det har de.

Under «The British Invation» på 60-tallet var det samme hysteri i Sør- og Mellom-Amerika, men da primært med spansktalende band, og med peruanske Los Saicos som de fremste eksponentene. I likhet med Argentina er de helt gale etter tango, men jeg kjenner ingen konkrete artister. Uruguay hadde derimot et raft rock’n’roll-band på 60-tallet, og har du ikke hørt om Los Shakers har du en jobb å gjøre.

Det ser ut som en klar seier til Frankrike, ikke sant? Men det er det ikke. For det første er ikke Daft Punk punk. Ikke i det hel tatt. De er mindre punk enn alpelue og pariserloff til sammen, og bandnavnet deres er like logisk som om Röyksopp skulle kalt seg for Rocksopp. Eller, enda verre, som om frontfiguren i det hardtslående bandet The Stooges skullle tatt Pop som etternavn. Saklig!

Derfor påføres Frankrike 10 straffespark før kampstart; for å ljuge, og for å påføre verden Gipsy Kings. Gypsy Kings er uansett tungen på vektskåla, og den direkte utslagsgivende årsaken, da én eneste avspilling av «Bamboléo» er nok til å ønske en ny ilandstigning av Normandie. GK-day, for å befri landet fra utysket.

Resultat: Frankrike diskes. Uruguay shaker videre til semi.

Brasil-Belgia

Begge B-nasjonene er betydelig mindre bra musikalsk utrustet enn nasjonene er kjent utenfor egne landegrenser.

Brasil har samba, som er helt forferdelig, men har et ess i ermet med sjølaste Sepultura og Soulfly, to av de mest markante metalbandene de siste tiårene. I tillegg har de Os Mutantes, det innflytelsesrike psyckedeliabandet fra sekstitallet, som takk og lov ble plukket opp og reutgitt mange tiår senere. For ikke å glemme Selveste Os Haxixins, det knallharde 60's-bandet som hadde mer fuzz i pedalene enn Neymar har i støvlene. Ja, akkurat dét har jo D'Sound også, men dere skjønner.

Belgia har jaggu ikke mye å henge på julitreet, og de er da også helt på grensen til å kunne kalles en nasjon. Spillerne på fotballaget må f.eks. snakke engelsk til hverandre. Musikalsk har de et band som dEUS (et band som hadde blitt refusert på by:Larm) og Front 242, for ikke å glemme Sandra Kim, men ellers er det tørt i den musikalske brønnen. Vaya Con Dios var redselsfullt, for dem som måtte ta feil, og huske dem som bra.

Det eneste bra de har er bandet The Kids, men de har ikke folk i Belgia selv hørt om. Nei, ikke det latterlige trønderbandet. Et ordentlig band.

OK, de har munnspillrakkeren Toots Thielemans, men han er halvt amerikansk. Samme med Django Reinhardt, som også sokner til Frankrike og Romania. Bare rot med den «nasjonen»!

Resultat

: Belgia må dermed se seg slått ned i støvlene og røttene av brasiliansk regnskog-metal og psykedelia. Brasil til semifinale.

Russland-Kroatia

I utgangspunktet tenker man kanskje at disse to ikke har rare greiene å skrive hjem om, men der tar du selvsagt feil.

Russland er verdens største land, og årets vertsnasjon, og har selvsagt masse gull i sin nasjonale sangkatalog, der de bare i kraft av sine komponister ruver høyt der oppe. I Norge snakker vi om «de fire store», men kvintetten Balakirev, Borodin, Cui, Mussorgskij og Rimskij-Korsakov kalle i Russland for «Den mektige håndfull», eller bare «De fem». Dette er jo noe alle vet. I tillegg har de Tsjajkovskij, Rakhmaninov, Sjostakovitsj og mange flere.

Men så kom den fordømrade popen og rocken og kødda det til. Der har de ikke levert like mye gull, noe Gorky Park har blitt et slags lattervekkende symbol på. Og, ja, det er sikkert masse bra og dritobskure punkrockband som har gitt en halv kassettsingel hver, men de teller ikke. Og Pussy Riot har betydd like mye for musikk som Karen Marie Ellefsen har betydd for produksjon av cornflakes og Hjallis har betydd for møbeldesign.

Unntaket her er horrorbillyduoen The Messer Chups, som både bør høres og sees.

Russland har også Эдуард Хиль, som selvsagt veier opp. Ikke hørt om ham? Verdens beste tekstforfatter også. Her er låten og videoen som mer enn noe annet beskriver følelsen rett etter å ha fått lønning, og fotballaget du holder med har vunnet 10-0.

Kroatia sliter mest av alle de gjenværende kvartfinalenasjonene. Stakkars jævler. Er det ikke håp? Har de ingenting? Er det knuske forbanna tørt? Neeeeida, selvsagt er det ikke dét. For Kroatia har The Bambi Molesters, det glitrende surfrockbandet fra tettestedet Sisak, der Lada Zaborac trakterer traktorbassen.

Resultat: Kroatia får inn et langskudd, i krysset fra 30 meter, med The Bambi Molesters, men over nitti minutter må de dessverre se seg slått av vertsnasjonen, som spiller «Louie Louie» på Stalin-orgel og avanserer. Russland til tredje semi.

England - Sverige

Her ligger det an til en thriller mellom to giganter. Sverige er Nordens råeste musikknasjon, og en av de største eksportnasjonene, mens England historisk sett har forsynt verden med mye av det aller beste.

Begge landene er så spekket av edelt metall i mange genre at det i grunnen kun er USA som kan måle seg med noen av dem, men de er uansett ikke med i VM; og ryker derfor her. Jeg vet at folk vil saumfare disse oppramsingene etter mangler, men bare vit at alt vesentlig er med.

Det er en grunn til at de utelatte er nettopp utelatte. Ikke minst har det et miljøaspekt, for dette skal jo trykkes på papir. Ergo må man begrense seg. Og det har jeg gjort helt perfekt, sånn i all beskjedenhet.

Sverige er irriterende dritgode på å lage musikk, og de har alltid vært det. Vi nevner i fleng: Ebba Grön, The Hellacopters, The Nomads, Graveyard, The Strollers, The Soundtrack Of Our Lives, Union Carbide Productions, Backyard Babies, The Maharajas, The Hives, Björn Afzelius, The Imperial State Electric, Cornelis Vreeswijk, Witchcraft, Europe, Eldkvarn, Moneybrother, In Flames, Meshuggah, LOK, First Aid Kit, Entombed, Johnossi, Ulf Lundell, Kent (høyst tvilsomme, og på grensen til å trekke ned, men her er vi rause), Bathory, Dungen, Weeping Willows, Thåström, The Creeps, Silverbullit, Refused...

Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii (hiver etter pusten!)

... Yngwie Malmsteen, Petter, Timbuktu, Christian Kjellvander, Ken Ring, The Movements, Håkan Hellstrøm, Promoe/Looptroop, Stefan Sundström, Abidaz, Evert Taube, Lars Winnerbäck, Kartellen, Alice Babs, Mikael Wiehe, The Cardigans, Fred Åkerström, Ghost, Jussi Bjørling, Ace of Base (de er tvilsomme, men kan få sitte på benken) og Avicii.

Det er et ganske pent knippe, er det ikke? Ja også ABBA, da. Av flere ansett som verdens beste popband, noe som selvsagt ikke stemmer, men deres enorme størrelse, innflytelse og status er kul umulig å kimse av, så de må selvsagt med. Ja, pluss han derre Max Martin. Nei, jeg hadde ikke glemt ham.

England er direkte brutale her, og da har jeg styrt unna masse artister som anse nasjoner ville skjøvet foran seg som nasjonalhelter og urørlige ikoner. Vi nevner i fleng: The Beatles, The Rolling Stones, The Kinks, The Pretty Things, The Who, The Stranglers, Deep Purple, Led Zeppelin, Black Sabbath, Iron Maiden, Judas Priest, Sweet, Slade, Cream, Eric Clapton, Queen, Small Faces, The Troggs, Gerry And The Pacemakers, The Yardbirds,  Elvis Costello, The Only Ones, Spacemen 3, Billy Childish, King Crimson, Napalm Death, The Sceaming Blue Messiahs, Joy Division...

Æææææææææææææææææææææææææææææææææææææ (gisper etter mer luft!)

... Robbie Williams, Spice Girls (sånn siden hun ene giftet seg med en engelsk landslagsspiller), Dizzee Rascal, The Streets, Krept & Konan, Stormzy, Skepta, Gunshot, Manfred Mann, The Zombies, Venom, The Smiths, Kirsty MacColl, Nick Lowe, Adele, Kate Bush, Tindersticks, The Stone Roses, The Stranglers, The Godfathers, Pink Floyd, The Gallows, Echo & The Bunnymen, The Jam, Kevin Coyne, Nick Drake, Billy Bragg, PJ Harvey, The Cure, David Bowie. T Rex, Dr Feelgood, Sex Pistols, The Clash, Sham 69, The Buzzcocks, Siouxsie and the Banshees og The Damned.

Og da har jeg ikke engang nevnt Motörhead. Som hadde vært nok, ene og alene.

Resultat: ABBA er store og alt det der. Men målt opp mot The Beatles?

The Hellacopters er fantastiske, men er de bedre og viktigere enn The Rolling Stones og Led Zeppelin?

Graveyard og Witchraft sparker rumper, men mer enn Black Sabbath?

Og er Lisa Ekdahl og Veronica Maggio bedre enn PJ Harvey og Marianne Faithfull?

Er det noen vits å sammenligne Håkan Hellström med Elvis Costello, David Bowie eller Nick Lowe?

Nei, nå får det faen meg holde med sånn derre jovial nabohøflighet. Og det nytter heller ikke at de er gode i Melodi Grand Prix.Ikke i det hele tatt.

Hvis du legger Roger Pontare og The Herreys på bordet, som bevis på at Sverige er gode på musikk, vil sannsynligvis Dolph Lundgren oppsøke deg, henge deg i taket og bruke deg som punching-ball. Og, ja, jeg vet at ABBA slo gjennom via MGP. Men det gjorde også Celine Dion. Og Roger Pontare.

Roger Pontare, folkens. Vi må aldri glemme!

Sverige er i stand til å gi hvem det måtte være kamp, og vil nok kunne sette støkken i England her. Men så kommer Lemmy og Ringo på banen, og da blir det bare slakt igjen, og blågult blod vil renne i strie strømmer langs dødlinja. England gruser Sverige, men ikke uten kamp.

Fortsatt godt VM!