Sondre Justad har en slags amerikansk profesjonalitet resten av popbransjen i Norge mangler. Kanskje ikke så rart da, at tenåringsidolet har den forbløffende evnen til å appellere til både gammel og ung.

Der andre Bukta-artister har forholdt seg til scenen de var gitt, har Justad valgt å også bruke området rundt. Han starter med å synge «Fanga i en drøm» på berget ved siden av scenen, midt blant publikum, for så å dukke opp igjen på hovedscenen idet sceneteppet faller til drønnet fra backinggruppa.

Sondre for anledningen kledd seg i et snodig Peter Pan-antrekk. Det er passende på flere vis. For det første er han jo en slags Peter Pan i det at han appellerer til tenåringene på en måte som normalt bare er folk på Marcus & Martinus alder forunt. Justad fyller 28 i år, og er langt over normal teeny-alder, men det ser bare ikke ut til å spille noen rolle.

Han når imidlertid også ut til mange voksne også, og han har skjønt hva stadionkonserter handler om. Han er i tillegg popstjerne nok til å kle seg akkurat så teit som han vil.

Etter «Nu har du mæ» og «Vi e ikke sånn», går imidlertid litt av gnisten ut idet «Ilden» kommer.

Men før publikum riktig begynte å kjede seg, dukker Sondre plutselig opp på et platå foran miksepulten, hvor han drar en soloversjon av «Tett inntil mæ». Eller helt solo er det vel ikke, hundrevis av dem på sletta synger med på refrenget.

Han begynner også «Det e over» alene på miniscenen. Men kaster gitaren og står og vaier på en elastisk stige når bandet kommer inn på refrenget. Storveis.

Det tenderer til skamløst publikumsfrieri når han deler forsamlingen i to og ber dem synge mot hverandre, for så å kaste seg ut blant publikum. Det krever baller å gjøre slikt i Peter Pan-kostyme, med et hardbarket rockepublikum rundt, men lofotværingen har aldri vært skuddredd. Det er også derfor han lykkes, mismatchen til tross.

For et par år siden booket man Sondre Justad for å trekke de yngre tidlig til Bukta. Nå er han en selvskreven headliner. Med god grunn.

Det Justad mangler i låtmessig variasjon, tar han igjen i forbløffende «showmanship». Ingen andre av årets artister har i en slik grad utfordret folk visuelt, og triksene ser ut til å vinne selv dem langt over tenårene over.

«Ikke som de andre» er passende nok ikke så bra låt som de andre, men Justad har heldigvis sterkere kort gjemt i ermet.

«Tida vi bare va» begynner også solo, for så å eksplodere med fullt band på refrenget. Av hans definitivt sterkere låter. Folk hopper i takt med hendene i været. Alle ser ut til å kunne teksten, og synger med av full hals.

Seiersrunden er påbegynt, og kompletteres med «Riv i hjertet», mens scenen bades i gnistregn. Selv gamle rockere lar seg imponere av pyroflashet, selv om de vel ikke hadde forestilt seg at det var Justad som skulle stå for det største fyrverkeriet.