Med helgas overflødighetshorn av en festival er det vanskelig å tro at noen faktisk enda sitter på gjerdet – spesielt etter gårdagens eminente rap-oppsummering her i avisen.
I følge vår lokale ekspert Poppa Lars var nemlig gårdagens artistrekke noe av det bedre vi har hatt i Tromsø på laaaaang tid.
Helt til i dag, selvsagt.
Lurer du på noe om lørdagens rap- og hip hop-relaterte artister?
Ingen fare, den tidligere Tungtvann-generalen sitter klar med fasiten.
Nu kjør vi!
17:30 – Kjartan Lauritzen – Hovedscenen
Et av de rareste fenomenene vi har i norsk rap – for hvem i all verden finner på et artistnavn som Kjartan Lauritzen når man allerede heter noe så flott som Per Áki Sigurdsson Kvikne og er fra Balestrand i Sogn..? Jo, Per fra Balestrand...
Men hvorfor? Vel, det fordrer unektektelig noe spekulering her. Jeg mistenker at på samme måte som en forfatter lar en karakter eller sitt-under-18-år-barn fortelle historien, kommer nok Per unna med drøyere utsagn og innhold når det er Kjartan som rapper.
Kanskje spesielt i en sjanger som rap, der man tradisjonelt har hatt et voldsomt press om at alt man snakker om både skal være sant og ikke minst selvopplevd. Ellers er man ikke real. Før, altså. Nå kan man ha på seg maske hvis man vil, kalle seg rapper uten engang å rappe, og like selvsagt la en fiktiv karakter stå for innholdet.
Eller kanskje det hele bare var noe moro Per fant på da han gikk på Norges Kreative Høyskole i Bergen, som har tatt litt mer av enn forventet?
Kjartan har i hvert fall opplevd litt av hvert, og er kjent for å Nyte D - både sommertid i Havanna, festligheter på Fredag, og sitt storforbruk av Porno.
Spenningen ligger i hvor og når Kjartan slutter og Per tar over, men enn så lenge er neppe det noe å bekymre seg for. Tviler på vi trenger bekymre oss for innsats og intensitet under showet hans i dag heller, det har en stygg/fin tendens til å ende i crowdsurfing og barisbonanza!
Han har strengt tatt kun 3 EP-er og noen løse singler ute offisielt – men hva betyr den slags når man streames til den store gull- og platinum-medalje, selger ut Rockefeller i Oslo, blir nominert til «Årets Nykommer» og «Årets Liveartist» på P3 Gull i 2017, og like greit blir nominert til «Årets Nykommer» på Spellemann 2017? Ingenting.
Sjekk ut; «Havanna» (2015), «Nyte D» (2017), «Fenomenet» (2017)
19:00 – Maxida Marak – Satelittscenen
Hun er vanskelig å sette i bås, denne multikunstneren fra Jokkmokk, Sverige! Heldigvis! De musikalske røttene er like selvsagt joik som det er hip hop, og er gjerne ispedd annen relatert klubbmusikk. Hun er DJ og musikkprodusent, manusforfatter og skuespiller, småbarnsmor og kaller seg gjerne aktivist – og slett ikke fremmed for å snakke maktapparatet midt imot.
Særlig hvis de driver med gruvevirksomhet. Og hvis det skaffer mer fokus på kvinnerett - og kanskje spesielt det samiske folks rettigheter. Vel så viktig virker det å være å endre det stereotypiske bildet av Sapmi – ved å ta det med inn på klubben, har hun sagt. Da blir det vel basstungt og utagerende, tenker jeg. Jeg gleder meg stort til å se henne gjøre det samme på Stortorget i dag!
Sjekk ut; «Møts ved rondellen» (2016), «Vil ni se en stjerna» (2018), «Eller Hur» (2017)
19:15 – 2 Chainz – Hovedscenen
Endelig! Joda, vi har hatt store, internasjonale navn innen sjangeren på besøk i Tromsø tidligere, men de har unektelig hatt en aldri så liten viff av fordums storhet ved seg. Som jeg forsiktig antydet i går, så var de altså ikke akkurat på sitt karrieremessige høydepunkt under nordlyset, #foråsidetsånn.
2 Chainz, derimot, er akkurat der – og har holdt seg i toppsjiktet siden han solodebuterte i 2012. Han kvittet seg samtidig med det litt mer kryptiske artistnavnet Tity Boi. Jeg vet ikke om dette var fordi interessene endret seg, eller om han bare fikk litt bedre råd. Uansett: albumet, og alle singlene derfra, solgte kjapt til gull i Junaiten – og skaffet han høyprofilerte gjesteopptredener med både Kanye West og Nicki Minaj.
For å nevne noen få. Han er meget aktiv på utgivelsesfronten – og en hel haug plater, singler og mixtapes ledet opp mot fjorårets suksessalbum «Pretty Girls Like Trap Music». Det ble lansert med såpass brask og bram at hovedpersonen selv knakk en fot i hurlumheien. Ikke at det satte noen stopper for noe som helst; han fikk pimpa opp en rosa rullestol, og en sexy nurse ble innleid til å trille en sittende, rappende 2 Chainz rundt på scenen.
Trivelig det, altså, men det må være lov å håpe vi slipper det i kveld. Han er nemlig kjent for å være rimelig energisk på scenen – til tross for å ha bikket 40 år. I en såpass ungdommelig sjanger som hip hop?!? Jepp.
Sisteplata viser hvertfall at han, som én av veldig få, klarer den vanskelige oppgaven det er å holde seg relevant og moderne, uten at det blir krampaktig og svett. Han kaller seg selv for «The King of the Trap», og med langdistansebrillene på er det lett å være enig! Det gledes hvertfall voldsomt til en basstung Sørstatsseanse på Stortorget.
Sjekk ut; «Birthday Song» (2012), «Feds Watching» (2013), «El Chapo, jr.» (2015)
21:00 – Cezinando – Hovedscenen
Kristoffer Cezinando Karlsen, du. Der har du fyr! Han har vært Ung Het Gateflamme (tm) siden før begrepet fantes, og er det strengt tatt fortsatt; han fylte 23 år nå i august! Likevel, vi kan trygt si at han allerede har oppnådd mer enn artister flest kan se tilbake på når de går av med alderspensjon.
Hør bare; I 2012 debuterte som 16-åring (!) med EP-en «Cez 4 Prez». Første albumet «framtid:sanntid» kom i 2014. Han vant NRK Urørt med låten «EPA» i 2016. Samme år ga han ut albumet «Barn av Europa» (mixet i Tromsø, må vite!). Han ble kåret til «Årets nykommer» på P3 Gull i 2016.
Vant Spellemannprisen som «Årets Tekstforfatter» i 2016. Fikk ...eh.. gull for «Årets Låt» under P3 Gull i 2017 med «Håper du har plass». Vant Spellemannspris for 2017 både i klassen «Urban» og «Årets album», mens produsenten bak albumet ble kåret til – nettopp - «Årets Produsent». For bare et par små uker siden avsluttet han årets Øyafestival i Oslo med en storstilt produksjon og konsert – kun som oppvarming til Rakettnatt, selvsagt. Phew.
Hvordan er det mulig? Vel. Først og fremst fordi han er steike flink, og lager fantastiske låter som treffer massene der de skal. Knapt har vel noen rappere i Norge truffet den internasjonale tidsånden bedre, heller. Kanskje først og fremst ved å bli mindre rappete, og heller mer følsom og direkte – emo, nesten – og gjør det til sin helt egen greie.
Jeg er sabla spent på hva vi får servert fra nest siste artist ut på lørdagen, men jeg er rimelig sikker på at det blir både tøft, fint og rart – og blir slett ikke overrasket hvis det må tørkes noen tårer.
Sjekk ut; «EPA» (2015), «Botanisk Hage» (2016), «Håper du har plass» (2017)