Ukas dypdykk

20 låter om hunder du må gi labb og nikke lydig til

I dag er det FNs internasjonale rabiesdag. Det feirer vi med å skrive om den flotte kombinasjonen musikk og hunder.

Disse FN-dagene er sannelig noe for seg selv. I dag har vi for eksempel den internasjonale rabiesdagen. Men hund er jo så mye mer enn rabies.

Hunden er ikke bare menneskets angivelig beste venn, den har sågar preget musikkhistorien på sitt eget vis.

Her følger derfor 20 utvalgte låter som hver for seg har sin egen lyriske tilknytning til våre firbeinte venner, enten de har rabies eller ikke.

Nederst følger ei spilleliste med enda flere «hundete» låter, til åndelig nytelse, mer eller mindre uten rabiesfare.

1. LED ZEPPELIN «Black Dog»
Den åpner Led Zeppelins klassiske «IV» (som den kalles på folkemunne), og er en av bandets mest kjente og kanoniserte låter. Ble visstnok gitt tittelen på grunn av en herreløs labrador som svirret rundt Headley Grange Studios under innspillingen i 1971. Ergo ble den tidenes mest kjente labrador, attpåtil uten å få et ordentlig navn. Men jeg tror den hadde blitt ganske kry om den hadde fått sett at den inspirerte denne gjengen fra 1973. Helt grei live, de derre Zeppis, ass.

2. ELVIS PRESLEY «Hound Dog»
Låten er innspilt over 250 ganger, men det er og blir Elvis’ versjon fra 1956 som står igjen som «originalen», da den ble en av kongens største hits. Sjutommeren solgte over 10 millioner fysiske eksemplarer, og over 60 år etter har den også oppnådd pene 65 millioner avspillinger bare på Spotify. Dette TV-opptaket fra nevnte år er altså så tøft at fy i balle, så tøft det er.

Da han senere på året skulle fremføre den på Steve Allen Show, fikk de en hund rullet inn på et bord foran ham, så han måtte synge den til hunden, noe Elvis i ettertid omtalte som noe av det mest ydmykende han hadde vært utsatt for. Rock på TV hadde trange kår i 1956 også, men i motsetning til nå, de spilte iallfall rock. Det var da noe.

3. DREAD ZEPPELIN «Black Dog/Hound Dog»
Den temmelig omfangsrike og eksentriske frontfiguren Tortelvis prediket at han hadde blitt oppsøkt av Elvis Presley i en drøm, der kongen hadde gitt ham ordre om å starte et band som blandet Elvis- og Led Zeppelin-låter, som skulle spilles i reggaeversjoner. Et sant mareritt, selvsagt, men man adlyder jo kongen når ordrer deles ut. Så da startet han bandet Dread Zeppelin, et ganske fryktelig – men svært underholdende – orkester. La oss være snill å kalle dem en fornøyelig parentes i rockhistorien. 

4. THE CRAMPS «Ain’t Nuthin’ But a Gorehound»
The Cramps var alltid veldig glade i Elvis, og han snek seg derfor inn i både plate- og låttitler, med direkte og indirekte referanser. Her er de foreviget live, fra den klassiske «Smell of Female»-skiva, med et perfekt utvalgt spor for dem som måtte leve i den syke villfarelse at Lux Interior ikke var en dritgod vokalist. Som han var. I et perfekt univers hadde Elvis og Lux kommet tilbake og gjort comeback. Jeg hadde iallfall dratt på Lux Elvis-festivalen. Og det hadde du også.

5. THE STOOGES «I Wanna Be Your Dog»
Iggy har aldri vært spesielt glad i å kle på seg, og i særdeleshet ikke på overkroppen. Men hundehalsbånd gikk han gjerne med tidlig i karrieren sin, ikke minst på konsertene, mens han krabbet rundt på alle fire – i en pøl av sitt eget blod, sikkel og oppkast – og til tonene av andrelåten på den klassiske The Stooges-debuten, «I Wanna Be Your Dog».

27 år etterpå ga dessuten Iggy ut soloskiva «Naughtie Little Doggie», med seg selv på coveret, i bar overkropp, med hjelm på hodet. Iggy har alltid vært litt hund. Og han kommer forhåpentligvis til å bli over hunde år. Og The Stooges? De var verdens fariligste og beste band, de.

6. ROKY ERICKSON «Two Headed Dog (Red Temple Prayer»
Verdens beste Roky har i lange perioder vært ganske dårlig, og hans besettelse og opptatthet av monstre, marsboere og rare symboler preget mye av hans liv og levnet. Takk og lov kom det også noe helt fabelaktig musikk ut av dette, deriblant ei av de aller beste platene som er laget, nemlig «The Evil One» (gitt ut under flere andre titler også).

«Two Headed Dog (Red Temple Prayer)» er virkelig ikke bare lyden av en mann med problemer, det er også lyden av et geni i full utfoldelse, og en av de beste vokalistene verden har hørt. Uansett hvor usammenhengende og koko teksten der. Man den handler om en hund iallfall. En veldig spesiell hund.

7. JOKKE & VALENTINERNE «Et Hundeliv»
Tittelsporet på Jokkes andre plate er et knakende flott spor i klassisk Jokke-ånd. Låten starter melankolsk og rolig, med en dystopisk tekst om at han har mistet en venn, bare fordi han fikk lyst til å kalle ham en hund. Så kickes låten i gang, og det går fra galt til verre.

Jokke får grisebank og blir spyttet på og det går ikke særlig bra. Men så kommer han ilende til med følgende spesifikasjon: «Men la meg fortelle hva jeg gjorde først/ Da han siklet og sa med et knurr "jeg er tørst". Han minte meg om en puddel på to/ Så jeg kastet mitt øl i hans ansikt og lo – Hæhæ!»

8. THE BEATLES «Martha My Dear»
Låten handler enten om Paul McCartneys eksdame, som i så fall gjør den litt slem, da hun ikke kommer sååå godt fra det. Men da han skrev den, hadde Macca også en fårehund, og denne bikkja het Martha, så det var mange i kretsen rundt ham som syntes den var litt søt. Eller ekstra slem og klein, litt avhengig av hvilken versjon de trodde på. Her går vi for tematisk seleksjon, og kvoterer den inn på hundetematikken.


9. ELVIS PRESLEY «Old Shep»
«Herregud, enda mer Elvis! Blir det ikke for mye Elvis, da?», tenker du kanskje. Og da må jeg bare parafrasere salige Sølve Grotmol: «For mye Elvis på Feedbacks liste om hundelåter? Ja, da er det også for mange bøker i biblioteket». Så klart vi må ha med en til fra kongen sjøl.

«Old Shep» er egentlig ei gammel sviske fra de harde tredveåra, med en helt enormt sentimental og vond tekst om en mann som må avlive sin firbente venn, fordi hunden er blitt gammel og syk. En skikkelig god venn, som i barndommen reddet ham fra å drukne og alt. Det er så søtladent og trist og sentimentalt og fælt at det ikke er til å tro.

Hovedperson ønsker til og med at han selv skal bli skutt i stedet for Old Shep. Med Elvis' enorme innlevelse bak mikken føles det selvsagt helt rett også, og han pleide visst å fremføre denne helt i ned i barneskolealder. Låten er gjort av en drøss andre kjente, deriblant Hank Williams og Johnny Cash, og Robert Plant nevner ham sågar i sin egen «Bron-Y-Aur Stomp» på «Zeppelin III»-plata.

Selv har jeg faktisk sett Townes Van Zandt prøve å gjøre den live. Men han ble så grepet av teksten at han begynte å grine, så han måtte bare stoppe midt i – noe som heldigvis forhindret Old Shep fra å dø akkurat den kvelden. TAKK OG LOV!

10. NEIL YOUNG «Old King»
Neil Young er åpenbart ikke dyrehårsallergiker, noe som én gang for alle ble klart da denne ganske muntre banjotrallen kom midt inni «Harvest Moon». Beste hunden som har vært, synger han, mens han forteller at han er død, og det er litt vemodig og sånn.

Men at det ikke ble mer oppstuss over at han synger «Then I thought about the times we had/ Once when I kicked him when he was bad/ Old King sure meant a lot to me/ But that hound dog is history». Altså, er du sikker på at det var så lurt å nevne dette. At du sparket bikkja d!?!?!?!

Merkelig at ikke masse gærne amerikanere stilte seg opp på diverse torg og brant Neil Young-skiver. Her er den iallfall live, der Neil får lov til å bjeffe på slutten, mens Emmylou Harris backer ham. Legendeprivilegier. Sukk.

11. GREEN ON RED «Hair of the Dog»
En av de aller beste låtene på det brutale og bekmørke mesterverket «Gas Food Lodging» (hadde ikke plata sluttet med en cover av «We Shall Overcome», vet jeg ikke om den hadde vært psykisk gjennomførbart å høre på, så tung er den).

Uttrykket er tuftet på at man trenger «håret på hunden som bet deg», basert på noe gammel overtro om at slik var lurt å gnukke i såret (klart, det er jo kjempelurt å gnukke hår i sår! Det er de første de lærer på medisin grunnfag), men brukes mest for å billedgjøre reperasjonsdrikking, der man fordriver angst og rot i filene fra en kraftig bakrus ved å drikke mer alkohol.

Og det passer nok bra til 1985-utgaven av Dan Stuart her. Fantastisk låt, og jeg så til alt overmål at hele konserten deres fra Roskilde i 1993 nå ligger ute på YouTube. Vet ikke om jeg tør å se på, for jeg husker den som så sinnssykt bra.

12. STEIN TORLEIF BJELLA «Dreng»
Stein Torleif har selvsagt hund, der han er og vandrer i marka etter ved, feit fjellørret og endeløse mengder med innlandsmachodarkness. Da er det sikkert godt å ha en hund som lojal turkamerat og kompis.

Sangen hans til hunden Dreng er veldig fin, og jeg liker særlig slutten og de to siste versene, at han ljugde da Dreng hadde tatt et lam og noen slemminger skulle ha ham avlivet.

Dreng stola på meg
når det dreg seg te
då Dreng tok eit lam
nekta e at det va han

e lære smått om senn
korfor e lika Dreng
han veit kem e er
endå er han god med meg

13. DOLLY PARTON «Gypsy, Joe and Me»
En låt hvis tekst og melodi er en bekreftelse på hvorfor man elsker eller hater country, men er du i siste kategori står du igjen som en løk. For denne er så vakker, så vakker, og synges så bra at det er på grensen til naturstridig. Dolly, altså. Nå skal jeg ikke komme med noen spoiler her, men ikke forvent at happy ending. FOR Å SI DET PÅ DEN MÅTEN!

 

14. NICK CAVE & THE BAD SEEDS «Thirsty Dog»
Plata «Let Love In» er – med få unntak – Nick Cave på det aller sinteste. Her er han så aggro, så delirisk, så fly hakke gæren og full av abstinenser at rommet fylles av frustrasjon. Låten er tolket i mange retninger, men det er relativt på det rene at det ikke er et firbeint dyr han omtaler når han gjentagende brøler «Sorry!» Men en doggete hundelåt er det uansett hva han måtte mene sånn på ordentlig. Og det er en hinsides bra en, fra Nick Caves aller beste plate. Her i en ellevill liverversjon på BBC, fra 1994, året den kom ut.


15. LARD «I Wanna Be a Drug Sniffin’ Dog»
Lard var det hardtslående og humoristiske samarbeidsprosjektet til Al Jourgensen fra Ministry og Jello Biafra fra Dead Kennedys, og de hørtes da også ut som en industriell utgave av sistnevnte.

Platene er ganske ujevne, men denne har alltid vært en favoritt, og med de bevingede åpningslinjene «I wanna be a drug-sniffing dog/ So I can snort coke all day long». Og så blir det bare verre og verre og mindre og mindre koselig.

 

16. KATE BUSH «Hounds of Love»
Er vel – strengt tatt – ikke en låt om hunder, men det er iallfall en tekstpassasje der om en rev som har blitt tatt av noen hunder, og som er snill og lar henne ta på den, det er nok en metafor på noe, men hund er hund, og dette tittelsporet er jo løftet fra et jevnt over enormt bejublet album, der Kate er avbildet med to døsige hunder liggende over seg.

Og det holder på alle måter. Videoen er ganske fornøyelig, sitt fravær av hunder til tross, og viser at Kate Bush er en betydelig mer begavet musiker enn skuespiller.

17. TOM WAITS «Rain Dogs»
Det er tittellåten på den beste plata fra det amerikanske geniet, der hundebruken vel er ment i en slags overført betydning. Leste iallfall at Waits her mente mennesker uten retning, de rastløse og rotløse, de som bare drifter rundt, primært i urbane strøk, mellom diverse kneiper og tilfeldige overnattingssteder.

Da det svenske bandet Bad Liver Bad Liver & Hans Brustna Hjärtan spilte en ei hyllestplate til Waits, tolket de tittelsporet med tittelen «Fyllhund», som er en fiffig oversettelse, om enn ikke helt presist. Låten er iallfall helt knall, ikke minst takket være den coole og kantete gitaren fra Marc Ribot.

18. RUFUS THOMAS «Walking the Dog»
Jeg oppdaget selv denne gjennom debuten til The Sonics, noen tiår etter den kom ut, og jeg ante selvsagt ingenting om originalen til Rufus Thomas. Men den er veldig raff, og innehodler både plystringen og den udefinerbare råheten som også The Sonics hadde tatt med seg inn i sin tolking av låten.

Det ble da også Rufus’ største hit, godt holdt i live av utallige coverversjoner av den, der alt fra navnet The Sonics, The Flamin’ Groovies og The Kingsmen, til The Everly Brothers, The Rolling Stones, Aerosmith, Dr. Feelgood og Green Day (og en haug andre) har prøvd seg på den.

I Kinesiske kokkekretser er en versjon under tittelen «Wokking the Dog» temmelig populær. Jeg holder selv The Sonics’ høyest, da det var den jeg holder høyest, men det er jo Rufus som må hylles her, med en drittøff liveversjon fra 1965.

19. AIMEE MANN «Labrador»
Hund er sjeldent et positivt ord når man legger det til noens egenskaper. Men labrador er jo så koselig. Kan jo ikke være noe negativt med en labrador! Når Aimee Mann her synger at hun selv er en labrador, skjønner man fort at det er en metafor for noe helt annet, og at det er ikke selvskryt. Og at det ikek er bra å være an labris når du er menneske.

Det er laget en video til denne, men den er så himla døv at jeg ikke orker å legge den ut her, så den får du søke frem selv. Liker svært sjeldent sånne musikkvideoer med masse handling, der man forsøker å lage en kortfilm av det hele. Dette er en sånn. Så her er bare låten, uten bilder i bevegelse.

20. JOHNNY CASH «Dirty Old Egg-Sucking Dog»
Tenkte det var fint å slutte med en låt av Johnny Cash her. Fordi det alltid er kult med Johnny Cash, selvsagt, men også fordi denne låten (skrevet av Jack Clement) er en slags antitese til det evinnelige «hunden er menneskets beste venn».

Bikkja det synges om er både stygg og grisk og grisete, og den er stadig inni hønsehuset til jeg-personen og spiser kyllinger og slurper i seg egg. Og da får far nok.

«Now if he don't stop eatin' my eggs up/ Though I'm not a real bad guy/ I'm going to get my rifle and send him/ To that great chicken house in the sky».

Om han har tenkt å wokke den etterpå, vites derimot ikke. Her i akustisk versjon fra Folsom Prison.