For det finnes ingen dårlige Clutch-skiver. Enkeltlåter, ja, men de drukner fort i helhetsinntrykket du sitter igjen med når nåla løfter seg på slutten av plata.
Så også med «Book of Bad Decisions» som er solid musikalsk håndverk. Clutchs 12. skive inneholder mer av det vi alltid forventer fra kvartetten fra Maryland: riff som groover, tekster som smeller (både i presentasjon og innhold) og mange merkelige innfall. Hvorfor skal man endre på en oppskrift som fungerer?
Vokalist Neil Fallon er i storform og skriver låter som er så rytmiske, melodiøse og surrealistiske at de åpner opp nye univers. Alt levert fra Fallons særegne prekestol.
Gitarist Tim Sults magiske evne til å finne på riff, står ikke tilbake for hardrockens riffmester – Tony Iommi, både når bandet skal groove og når de bygger stemning. Legg dette oppå en bunn bestående av Dan Maines’ dansende basslinjer og Jean-Paul Gasters utsøkte teknikk, så får du det Neil Fallon advarer mot i platas høydepunkt, «In Walks Barbarella»: Weaponized Funk. Men hva annet kan man forvente fra musikkbransjens mest stabile og sannsynligvis telepatiske band?
Dette er bandets første samarbeid med Stjerneprodusent Vance Powell og man må vel kunne si at dette må ha vært lettjente penger for ham. Her var det i utgangspunktet ingenting å fikse på. Bortsett fra å drysse litt Nashville-magi over det hele – sjekk boogiepianoet på den ellers så punka «Vision Quest» – trengte Powell bare å møte opp, slå på utstyret og rocke hardt.
Nå kan du gjøre det samme hjemme, for denne skiva skuffer sjelden. Liker du Clutch, liker du «Book of Bad Decisions». Og i så henseende er Clutch sine egne verste fiender. Siden man uunngåelig sammenligner bandets siste skive med de foregående, blir terningkastet deretter.
