Fengende og stilren pop fra mestere i faget

I Was A King er bandet absolutt alle i hele verden burde elske høyt og spille låtene av minst én gang om dagen.
 

Iallfall om du liker pop. Liker du ikke pop, har du alvorligere problem og trenger hjelp. Masse dyr og proff hjelp. Jeg tror dette er bandets femte fullengder, hele fem år etter den forrige, den framifrå og glitrende «Isle of Yours».

Mens forgjengeren tok et steg til siden fra den mer konvensjonelle og smårufsete popen, er de nå mer tilbake til utgangspunktet, uten at dét skal brukes mot dem overhodet. Ikke når det gjøres så smakfullt, stilrent og stødig som dette.

Bandet er jo en slags duo av Anne Lise Frøkedal og Frode Strømstad, med de til enhver tid heldige gjestemusikerne som får slippe til som leiesoldater for dem. En haug nordmenn fra diverse orkestre og konstellasjoner, og også en rekke utenlandske navn, blant andre kultfigur, eksentriker og Soft Boys-sjef Robyn Hitchcock, samt Bill Rieflin, Sufjan Stevens med flere.

Det stadig voksende besetningstreet utvides bare videre, og denne gangen har de med seg Jad Fair (Half Japanese), og i produsentstolen sitter Norman Blake, som vi best kjenner fra angrepsrekka til de skotske popmestrene i Teenage Fanclub, mens miksingen er håndtert av Blakes landsmann Paul Savage (for dem som husker snasne The Delgados).

Linken til Teenage Fanclub ligger der jo i støpeskjeen til bandets DNA, som rene inspirasjonskilder, så Blakes kobling til bandet er jo bare en søt full circle-bekreftelse (de har vel jobbet sammen tidligere også), og når de i andrelåt - og singelen - «Bubble» velger nærmest å blåkopiere åpningsriffet på Teenage Fanclubs «Songs From Northern Britain» («Start Again», det går sågar i samme dur) er det mer rørende enn irriterende.

Popen de spiller er rett frem, med flerstemte vokaler limt pinlig nøyaktig til hverandre, flankert av det superbe gitarspillet til dem begge. Frøkedal er jo en av de aller flinkeste vi har her på berget, godt demonstrert gjennom sitt ferske soloalbum, men også som kaptein og orkesterleder i bandet til Tønes.

Dette er krystallklar, lettfattelig, fengende og stilren pop laget av mestere i faget, fordelt over 12 enkeltstående kremlåter. Én nevnt, ingen glemt. Skiva er dessuten å finne på norskprodusert vinyl, kjørt gjennom vinylpressa Frode Strømstad selv nylig har investert i. What’s not to love? Heldige dem som får se I Was A King og Teenage Fanclub når de nå legger ut sammen på turné. Snakker om skotsknorsk poprakett.