Tromsdalens versjon av Fragglene vet å lage fest

På album nummer to disker The Modern Times opp med en fin rekke pop-nuggets. De glemte dessverre også et par råtne tomater igjen på tallerkenen.
The Modern Times slipper i dag sitt andre album. 
        
            (Foto: Terje Arntsen)

The Modern Times slipper i dag sitt andre album.  Foto: Terje Arntsen

Tromsø-bandet forandrer ikke mye på oppskriften fra debuten «This is the Modern Times» (2019). De fem herrene evner fortsatt å skrive iørefallende gladlåter med mye sjarm i bunn, så jeg skjønner godt at kvartetten ikke føler behovet for noen musikalsk makeover.

 

Låtene presenteres også denne gang på en fin og smart måte. Musikalsk sett skrangler det godt av gitarspillet, mens rytmeseksjonen er fjellstø – noe som skaper en kul dynamikk.

Visuelt sett er The Modern Times best i klassen, med snåle og fargerike illustrasjoner både på platecover, plakater, og i videoer. Slike ting er viktig – og gir kvartetten like mye identitet som deres musikalske miks av pop, postpunk og indierock.

The Modern Times er litt som Tromsdalens versjon av Fragglene (for dere som husker barne-TV-serien). På sitt beste harselerer den selvironiske lyrikken med hverdagslige i-landsproblemer på en humoristisk måte.

På sitt verste fremstår derimot tekstene som tullball. Bandet har allikevel nok glimt i øyet til at man lar blødmene passere – som dårlige ordspill fra han i overkant brisne karen ved nabobordet på puben, som åpenbart bare mener godt.    Fremføringen låter like uanstrengt som en kompisgjeng som koser seg, med skuldrene godt senket, og kjøleskapet fullt av kald pils. Dette er heller neppe langt unna sannheten. 

«Everything is Going to Be Fine», «Am I Losing Touch» og «Dementia» utmerker seg som de beste blant platas 10 låter. Jeg liker spontaniteten i musikken til The Modern Times, men for meg fremstår det som om de burde ha tatt seg bedre tid til å snekre sammen enda flere gromlåter før de slapp «den vanskelige andreplata».

«Conflict Avoidance» blir altfor halvhjertet, mens «It Sure Is Fun to Party» er et direkte plagsomt stykke musikk.  Her låter det som innfallsmetoden har fått i overkant fritt spillerom. Idéer som dette føles kanskje genialt på et nachspiel, men de bør sopes rett i søppelsekken når man blir edru dagen derpå. Her hjelper det heller ikke at vokalist Magnus Vold Jensen synger så karikert at man kunne tro man lyttet til en parodi på The Modern Times. 

«Algorhythmic Dance Music» er uansett lyden av et band som har det gøy, og ikke tar seg selv altfor høytidelig. The Modern Times er bandet du nesten har mer lyst til å spille i, enn å lytte til. Humørsprederne vet fortsatt hvordan man lager fest, og det er all grunn til å tro at deler av deres nye album blir fremtidige live-favoritter.

Dermed er det bare å kutte denne plata ned til en litt kortere spilleliste, og finne frem ditt mest algoritmiske par dansesko.