Lavmælt, men full av kraft

Louien er et av disse navnene som blir pushet av både musikere og bransjefolk lenge før noe musikk når offentligheten.
Foto: Julia Marie Naglestad 

Foto: Julia Marie Naglestad 

Det var i alle fall inntrykket jeg satt med, før hun nå – et par-tre år senere – debuterer i fullengderformat. Men noen ganger har jo «alle» rett!

Mange vil kjenne igjen Louien, som egentlig heter Live Miranda Solberg, fra den finfine folk-kvartetten Silver Lining. Solberg leverer nydelige saker også under navnet Louien, og hun opptrer med autoritet som soloartist på platedebuten.

Her presenterer hun i praksis sjangerløs musikk. Man hører jo selvsagt spor av Joni Mitchell og små avtrykk av tidlig «trubadur»-Leonard Cohen, samt musikkarven fra de amerikanske sørstatene. Men folk-faktoren er lavere enn i Silver Lining, og Solberg tramper ikke takta med cowboystøvlene denne gangen.

I «Broken Heart Love» leker Solberg og medspillerne seg med en trip hop-beat, mens det nydelige tittelsporet bruker detaljer fra både vestkystrock og 80-tallets synthpop. Samtidig er «None of My Words» et svært helhetlig album – både musikalsk og lyrisk.

Det gjennomgående temaet i lyrikken er sorg – en konsekvens av at Solberg mistet faren sin for fire år siden. Solberg spinner mye interessant ut av det tunge temaet, og tekstene blir heldigvis aldri melodramatiske. De ni låtene ender opp som lyden av en voksen dame som bearbeider, reflekterer og filosoferer rundt det fæle, men også positive, et tap kan føre med seg.

Melodiene er vakre, og har en fin balanse mellom dur og moll. Det lages riktig nok mye vakker musikk som også blir litt kjedelig, men Solberg har nok personlighet til å holde på min interesse gjennom ni låter – selv om hun skyr alt som likner tabloide virkemidler. Hun gjør det ikke enkelt, men faller samtidig aldri i fella å ta i bruk slitne klisjéer.

I tillegg til at Louiens låter aldri blir kjedelige, er det noe med Solbergs milde røst som klorer seg fast i hodet. Hun trenger bare bruke innestemme, men mister aldri «øyenkontakten» med lyttere. Det er noe sexy og fascinerende ved denne uanstrengte autoriteten.

Å skulle analysere hvorfor musikk treffer på denne måten vil være like fjollete som det er meningsløst, men mange kommer artister kommer veldig langt med litt karisma, et knippe gode idéer og et fanforhold til musikk. Louien er en slik artist.

Selv om denne plata er gjennomgående lavmælt, finnes det plenty av kraft i disse ni låtene. «None of My Words» er et album som viser deg et nytt ansikt eller to for hvert gjenhør. Det skjer faktisk ikke ofte.