Feedback oppsummerer musikktiåret:

Helge Skog: Her er de 10 beste norske platene 2010-2019

Noen album er lavmælte, noen er poppa, mens andre er mørkere enn svartedauden i slåbrok når Helge Skog kårer tiårets beste norske.
Stein Torleif Bjella, her avbildet i 2011-utgave har gitt ut tiårets beste norske album, skriver Feedbacks musikkritiker Helge Skog. 
        
            (Foto: Gitte Johannessen / NTB)

Stein Torleif Bjella, her avbildet i 2011-utgave har gitt ut tiårets beste norske album, skriver Feedbacks musikkritiker Helge Skog.  Foto: Gitte Johannessen / NTB

Om man anmelder musikk i Norge, er stort sett hver uke et evig luksusproblem. Moderlandet leverer musikalske varer på nivå med både Junaiten, Storbritannia og våre blågule naboer i vest.

Slik har det ikke alltid vært – så det har blitt grått blod over at mange norske albumklassikere må utelates når man koker ned tiåret til topp 10-format.

De følgende 10 platene bør uansett være i finne i ethvert møblert norsk hjem:

(For spillelister med utvalgte låter fra Helges topp 10-skiver i Spotify og Tidal: Scroll ned til bunnen av artikkelen)

1. STEIN TORLEIF BJELLA «Vonde visu» (2011, Ramalama)

 

Debutplata har allerede klassikerstatus, og ble rettmessig hyllet av publikum og presse to år tidligere. Oppfølgeren holder seg like godt i mine ører. På disse elleve vonde, vakre, men tidvis også humoristiske visene, utvidet Hallingsdals trubadur nummer én sitt eget spillerom. Resultatet står som en påle i den norske musikkfloraen et snaut tiår senere.

LES OGSÅ: Her er Helge Skog sine favorittalbum fra 2019

2. TAAKE «Noregs vaapen» (2011, Svartekunst)

 

«Ekte» norsk black metal gikk fra å være et kvalitetstegn på 90-tallet, til å nærmest bli et parodisk skjellsord utover dette årtusenet. Det bergenske enmannsbandet Taake er blant få som har klart å holde på den originale estetikken og følelsen, og samtidig pumpe varmt blod inn i svartmetall-liket. «Noregs vaapen» har ikke ett sekund med dødpunkter, og er en mesterklasse i riffstabling.

LES OGSÅ: Her er Egon Holstads favorittskiver fra 2019

3. GRANEM «Solstreif» (2019, Safe & Sound)

 

Få følelser slår å bli tatt på senga av briljant musikk. Jeg får fortsatt kick av å sette på Frode Granum Stangs debutplate under aliaset Granem, som sto til en soleklar toppkarakter tidligere i høst. Med folksjangeren som utgangspunkt triller Granem ut vakre og mystiske toner, med sangpoesi som gjør sterkt inntrykk. «Solstreif» gir sanseapparatet mitt en rekke utfordringer i løpet av åtte kapitler.

Les anmeldelsen her

4. ÅRABROT «Who Do You Love» (2018, Pelagic)

 

Det smått bisarre bråkebandet til haugalendingen Kjetil Nernes har flere album som snuser på en listeplass dette tiåret, og på fjorårets «Who Do You Love» nådde Årabrot et foreløpig musikalsk klimaks. Det finnes få sanne originaler i norsk musikk, men Nernes og kompani fortsetter å tøye strikken i alle slags retninger, samtidig som låtmaterialet er sjeldent særegent.

Les anmeldelsen her

5. SPIDERGAWD «III» (2016, Crispin Glover)

 

De har allerede spydd ut fem råsterke album siden debuten i 2014, og Spidergawd har blitt tiårets lydspor for mang en norsk rockelsker. I et tiår der rocken har blitt avskåret med smuler fra bransje og media, har Spidergawd stilt seg opp med bred beinstilling, og latt de svette, hårete ballene dingle i takt med riffene. Om dette er den nye trønderrocken vil jeg gjerne «værra med dæ hjæm i natt»!

Les anmeldelsen her

6. I WAS A KING «You Love It Here» (2012, Warner)

 

Norges mest harmoniske band? Frode Strømstad og Anne Lise Frøkedal har gjennom en rekke nydelige album gjort gitarpopen uimotståelig igjen. At I Was A King ikke nyter mer suksess og høster flere lovord, både her til lands og internasjonalt, for sine briljante poplåter er et mysterium.

LES OGSÅ: Her er Rudi Nikolaisens favorittskiver fra 2019

7. THE GOOD THE BAD & THE ZUGLY «Anti World Music» (2013, Fysisk Format)

 

Bandet som tok scandirocken, punken og moroa tilbake! GBZ var rævsparket den litt sidrumpa norske rocken trengte, et snaut tiår tilbake i tid. De var like morsomme som de var uforutsigbare og farlige. Banden av Oslo-veteraner sørger fortsatt alltid for en god fest, og deres kommende album «Algorithm & Blues» blir neppe kjedelig eller innadvendt.

8. KLISH «Røyk og Speil» (2016, Siste steg)

 

Den Oslo-baserte Tromsø-rapperens foreløpig siste fullengder er prov på den betydelige slagkraften hip hop kan ha. At «Røyk og speil» ikke snakkes oftere og høyere om, og at Klish sjelden innlemmes i tungvektsklassen i norsk rap, er faktisk genuint irriterende. Her får Jon-Are «Klish» Masternes storkjefta drahjelp fra Frode Larsen, Jaa9, OnklP, Joddski og selveste The Ronkes. Tittelsporet gir meg fortsatt gåsehud på øreflippene.

Les anmeldelsen her

9. INGEBORG OKTOBER «Skjømmingsboka» (2018, Clearpass)

 

Et vakkert og vondt album, som vant årets mest fortjente Spellemannpris i mars. I en musikkmediehverdag med mye pjatt skjærer Ingeborg Oktober igjennom. Få norske artister er like gode på både poesi og melodi som hamarøyværingen, og jeg håper hun fortsetter å skrive og gi ut sine viser med kortere mellomrom i årene fremover.

Les anmeldelsen her

10. AURA NOIR «Out to Die» (2012, Indie Recordings)

 

De gir ikke ut plater spesielt ofte, blackthrash-nestorene. Men når Aura Noir bestemmer seg for å riste nye skjeletter ut av skapet, blir det alltid en påminnelse om hvor stygg og deilig metal kan være. «Out to Die» har et litt renere lydbilde enn trioens øvrige skiver, men de mannevonde 80-tallsriffene sitter bedre enn noensinne.