Anmeldelse:

Variert fra feledronning

Susanne Lundeng har holdt det gående som en av Norges mest aktive folkemusikere i 30 år og gir nå ut sitt 12. album.
 

«Hold dæ på vingan» viser mye av den utviklinga hun som artist har gjennomgått de senere årene. Selv sier hun at det er et resultat av sin sterke utforskertrang når hun bruker og blander det hun har samlet seg av fele- og folketoner fra nord med livets varsomme intensitet.

Hun har utvikla seg fra å være en av Norges mest feira felespillere til å i tillegg bli en prisbelønna tekstforfatter. I 2019 fikk hun NOPAs tekstpris for tittelkuttet på sitt forrige album «Det va nære på» (2018), hvor hun for første gang ga ut egne tekster, og juryen beskrev det som: «en nyskapende, klisjéfri perle av norskspråklig sanglyrikk».

Også på dette nye albumet spiller både tekstene og Susanne Lundeng som vokalist en relativt stor rolle. På tre av de åtte låtene som utgjør albumet, er vokalen mer eller mindre framtredende, og kanskje vi også skulle ta med i dette regnskapet den flotte fuglesangen som avslutter sistesporet «Hav».

Det er klart at det å ta det vokale uttrykket inn i musikken, gjør også noe med musikken. Den fjerner seg noe fra folkemusikkuttrykket, selv om det også i sangene er til dels sterke spor av folkemusikk.

Og selvsagt gjør det noe med musikken at hun på denne utgivelsen har med seg to musikere, gitaristen Nils-Olav Johansen og slagverkeren Erik Nylander, begge med sterk jazzbakgrunn som de tar med seg inn i kollektivet Susanne Lundeng Trio.

Og jazzelementet har nok ikke bare påvirka musikken direkte. Det har tilsynelatende også hatt innvirkning på Susanne Lundengs måte å tenke musikk på og hvordan hun trakterer fela.

I tillegg har både Johansen og Nylander jobba med folkemusikk fra andre deler av verden, noe som også har hatt innvirkning på musikken vi får høre på dette albumet, ikke minst ved at det en del steder sniker seg inn noe orientalsk i både ornamentering og rytmikk.

Felespillet er fortsatt det dominerende uttrykket, men trioen leverer en totalitet som farges av tradisjonsmusikk fra andre deler av verden, jazz og viser, i tillegg til den nordnorske folkemusikken.

Det er variasjon i uttrykket, og for meg er det også litt variasjon i kvaliteten. Ikke riktig alltid er det full klaff i hvordan de ulike elementene føyer seg sammen til en helhet. Likevel er helhetsinntrykket at det er mye flott samspill og god kjemi i ensemblet.

Best synes jeg det fungerer der folkemusikken og felespillet står mest sentralt. Låten «Svalgang» er blitt en favoritt for meg, og avslutningssporet «Hav» er en av de andre låtene som står høyt.

Ellers synes jeg at tittellåten gir meg fine indre bilder av en fugl som gjennom kraftige og skiftende vindkast flaksende strever seg fram mot sitt mål.

Sangen «Ser du dæ tebake»» gir oss en fin melodi og et flott komp hvor det i deler av låten gis mye plass til perkusjonisten som drivkraft før gitaren overtar som førende instrument ved siden av Susanne Lundengs sang.