Trompetisten, komponisten og vokalisten Ole Jørn Myklebust er nå ute med si andre viseplate, og viser på «Heimbygda mi» at han er en musiker å regne med også i denne sjangeren.

Myklebust er først og fremst kjent som jazzmusiker og som fast medlem i bandet til Mari Boine gjennom 15 år. Han har bak seg flere soloprosjekt, både fra de åra han var bosatt i Tromsø og ellers, han har hatt et tett samarbeid med artister som Ingrid Olava, Jonas Fjeld og Unni Wilhelmsen, både som produsent og musiker, og til sammen har han medvirka på mer enn 100 plateutgivelser. Han har også laga mye musikk til film, TV og teater.

«Heimbygda mi» kan ses som en direkte oppfølger til den forrige viseplata «Gløymde fotefar» (2016). Begge er en del av et prosjekt med å gjøre bedre kjent forfatterskapet til Arne O. Storås (1908 – 2002) fra Myklebusts heimbygd Eidsdal på Sunnmøre. Tekstene har et lokalt utgangspunkt, men med en kvalitet som gjør at de samtidig har en universell gyldighet. De gjør seg også godt som visetekster.

Med seg i studio har Ole Jørn Myklebust et a-lag av musikere som alle er bosatt i Tromsø. Tore Bruvoll trakterer gitarer, banjo og trøorgel. På bass finner vi Svein Schultz som også har produsert albumet. Begge var også de sentrale musikerne på «Gløymde fotefar». Denne gang har han også supplert med Ole Jakob Larsen på trommer.

Myklebust står selv for vokal og trompet og han har komponert all musikken bortsett fra låten «Smilet» hvor Tore Bruvoll er opphavsmann. På noen enkeltlåter bidrar også Eirik Fjelde (tangenter) og Julie Alapnes (fele).

Musikken står godt til Storås sine lyriske tekster. Den er neddempa, men fylt med spennende detaljer under Myklebusts dype og behagelige stemme. Tore Bruvoll briljerer på mange strenger. Svein Schultz sine bassganger er verdt å lytte ekstra godt til og sammen med Ole Jakob Larsen sørger han for at musikken får både retning, driv og vitalitet.

Flott er det også de gangene Myklebust tar fram trompeten og fyller litt jazzinspirerte ekspressive toner inn i den musikalske helheten.

Trass i det gjennomgående neddempa stemningsleiet i denne plata, klarer Ole Jørn Myklebust og hans medmusikere å skape et velprodusert album med liv og dynamikk og spennende musikalske løsninger i krysningspunktet mellom visesang, folkemusikk og jazz.