Harpreet Bansal (fiolin), Javid Afsari-Rad (santur), Adrian Fiskum Myhr (kontrabass), Andreas Bratlie (tablas), Sanskriti Sherestha (tablas)

Søndag kveld gjesta Harpreet Bansal Band Tromsø Jazzfestival, kvintetten leverte en strålende konsert i Tromsø domkirke.

Norsk-indiske Harpreet Bansal er godt studert i klassisk nordindisk fiolinmusikk. Hun er vokst opp med tradisjonen, og har sin far som den kanskje viktigste læremester. Men musikeren som til daglig jobber på musikkhøgskolen med klassisk indisk musikk og improvisasjon som fagfelt, lar ikke tradisjonen stå alene.

Hun har også med seg den norsk-iranske musikeren Javid Afsari-Rad på instrumentet santur, et strengeinstrument som har sin opprinnelse i den gamle Persia og som har spredd seg i litt ulike varianter til store deler av Midtøsten, til India og har også en variant i Hellas. Det er en type hakkebrett som ligner på en siter, men som spilles med slagpinner.

BANDET: Fra venstre Sanskriti Sherestha, Adrian Fiskum Myhr, Harpreet Bansal, Javid Afsari-Rad og Andreas Bratlie under Harpreet Bansal Bands konsert i Tromsø domkirke. Foto: Helge Matland

Om vi skal fortsette å dra sammenligninger med jazzmusikken, så har Bansal også med seg en «rytmeseksjon» bestående av norsk-nepalske Sanskriti Sherestha og Andreas Bratlie på tablas og Adrian Fiskum Myhr på kontrabass. Alle tre er musikere som blant flere sjangrer også jobber med jazz og annen improvisasjonsmusikk.

Slik ligger alt til rette for at den kan komme sjangerblandinger inn i musikken, innslag fra persiske tradisjoner og fra jazz. Og både i indiske og persiske er elementer av improvisasjon viktig på samme måte som i jazzen.

LYTTE OG SPILLE: Som i all musikk med rom for improvisasjon, er det minst like viktig å lytte til sine medmusikere som å spille.

Harpreet Bansals musikk bygges opp med temaer som gjentas og bygges ut. Det begynner i det enkle, bygges opp og tas ned, bygges videre opp igjen til et klimaks, men tas alltid ned igjen og avsluttes rolig med bare fiolinen.

Musikken har mye til felles med jazz når det gjelder hva slags plass og roller de ulike instrumentene har i musikken. Alle får sine solopartier med rom for improvisasjoner og utfoldelse.

Dette er musikk som gir oss både meditative sekvenser, virtuositet og improvisert spontanitet. Alt prega av instrumental dyktighet og presisjon.