De seks første låtene på «Strangers / Lovers» viste fram en artist som bruker sin naturlige entusiasme for alt den er verdt. Koblet med en stemmeprakt få kan matche, fikk vi bevis på at 30-åringen var en selfmade, naturlig stjerne som var mer enn klar for å bryte den siste barrieren – å gi ut et fullblods album.

Del to av «Strangers / Lovers» plukker, naturlig nok, opp hansken fra låtene vi alle hørte for første gang i mai. I vinylterminologi er dette side B, der konseptet er tiden etter bruddet i et kjærlighetsforhold, mens side A tok for seg kurtiseringen og forelskelsen.

Den elektroniske og organiske hybriden av et lydbilde plukker biter fra 80-, 90- og 2000-tallet. Det låter moderne, men ikke datert, og Dagny styrer låtene med klare og sterke melodilinjer bak mikrofonen. På «Moment» fremstår sangeren allikevel litt anonym og strømlinjeformet inni alle lagene av vokalspor, men et sterkt refreng med lekre harmonier berger låten.

I «Please Look At Me» er Dagny lettere å kjenne igjen – fremoverlent, med plenty av attitude og naturlig autoritet. Samtidig er det både lengsel og sårbarhet i Tromsø-artistens fysiske instrument. Dagny har i tillegg en veldig fin rytmikk i stemmen, som frigjør en naturlig sensualitet fra motorrommet til denne varmblodige, latino-inspirerte låten.

I mellomspillet «Bad at Love» får vi den helt nedstrippa, under-huden-varianten av Dagny. I dette formatet, som er selve lakmustesten for enhver singer-songwriter, skinner sangfuglen sterkest. Når alt av teknologiske hjelpemidler skrelles bort, sitter man igjen med en nesten ubehagelig nærhet til en artist som stirrer deg sørgmodig rett i øynene. Det er bare synd at «Bad at Love» ikke varer lenger – som vel er den ultimate kompliment.

Singelen «It’s Only a Heartbreak» er det eneste sporet som låter helt 2020. Smarte vokalfraseringer gir låten et løft, men ellers ligger fokuset i for stor grad på en produksjon som blir for smart for melodiens beste. Musikken stopper dermed i hjernen, og trenger ikke helt inn kroppen til lytteren.

I «Bye, Bye Baby» leverer Dagny en inderlig sangprestasjon, på toppen av en kjølig og frisk melodi. En energisk electro-beat gir musikken en kraftig puls, og refrenget sitter som en snøball rett i pappen. Her er det veldig lett å la seg rive med, for alle som setter pris på en dansbar knallert.

Avslutningssporet «Coast to Coast» er en ballade av storslått format. Dagny viser seg som en kvinnelig crooner av toppformat, og sørger for en nydelig grande finale. Innledningsvis føles «Coast to Coast» som å vandre rundt i en langsom, tåkete drøm – før sola sprekker igjennom, og naturen våkner til liv. Det låter som om David Lynch har gitt mikrofonen til sin favorittsolist, komponert en låt sammen med Brian Eno, og hyret inn a-ha som backingband.

Låtene på «Strangers / Lovers» er korte, konsise, og ikke minst presise. Dagny lefler ikke med unødvendig dilldall, men skyver heller melodiene kjapt og nådeløst rett opp i fleisen din. Denne energiske «no bullshit»-tilnærmingen kler låtene godt.

Samtidig blir det på enkelte låter for mye forstyrrende elementer i form av instrumentering og effekter. Her kunne man ha kokt suppa litt ned, og heller fokusert enda tydeligere på selve melodien, beaten og Dagnys styrker som sanger.

På sitt beste, når Dagny Norvoll Sandvik presser 100 prosent av sin egen personlighet inn i låtene, er hun Norges beste popsanger. På debutplata i fullengderformat får vi allikevel også litt dusinvare som ikke vil skille seg nevneverdig ut i generiske popspillelister fra Spotify, Tidal og andre strømmetjenester.

«Strangers / Lovers» befester uansett Dagnys posisjon på den norske poptronen. Tromsø-artisten var rett og slett født til å gjøre dette, så nå får vi bare håpe at hun ikke bruker 30 år på «den vanskelige andreplata»!