En jazzmelodiens mann

Alle som er glade i melodiøs og godt framført jazz, vil omfavne den gaven Oddmund Finnseth byr dem med debutplata han endelig har gitt ut.
Melodiøs jazz det svinger av, men som blir veldig tradisjonelt og av og til også litt forutsigbart, skriver vår anmelder.  
        
            (Foto: Ove Aalo)

Melodiøs jazz det svinger av, men som blir veldig tradisjonelt og av og til også litt forutsigbart, skriver vår anmelder.   Foto: Ove Aalo

Oddmund Jarle Finnseth er, og har vært, en sentral figur på den nordnorske jazzscenen i flere tiår, både som musiker, som en pådriver i jazzmiljøet rundt Sortland og ellers i Vesterålen, og som basslærer hvor han har inspirert flere generasjoner av talentfulle jazzmusikere.

Han har vært en ettertrakta musikere i ulike bandkonstellasjoner og på innspillinger med ei rekke nordnorske jazzmusikere. Nå gir han for første gang ut et album i eget navn og med sine egne komposisjoner. Slik får vi et godt innblikk i hva han står for musikalsk, og albumet gir også et innblikk i mennesket Oddmund Finnseth og hans forhold til sine omgivelser.

Det jeg først blir slått av når jeg begynner å lytte på «Dedications», er Finnseths evne til å lage flotte og gjennomgående melodiøse låter. Albumet gjenspeiler at han har et nært forhold til flere sjangrer innen jazzen. Her er mye med utgangspunkt i tradisjonell urban amerikansk jazz, og så sper han på med blant anna bossa og samba, slik vi tidligere har hørt han i samspill med Marit Sandvik. Og sannelig dukker det også opp låter med tydelige røtter i funk og blues.

 

Dette er jazz som det svinger av, spilt inn av strålende musikere som Alan Barnes (altsax), Roy Nikolaisen (trompet), Øystein Norvoll (gitar), Roger Johansen (trommer) og Oddmund selv på kontrabass og litt men strålende vokal. Musikken er spilt inn i legendariske Rainbow Studio i Oslo etter at kvintetten har lagt bak seg en turné med materialet. Musikerne framstår på albumet som svært godt samspilte, og hvor de imponerer med sine individuelle ferdigheter og tolkninger av Finnseths komposisjoner.

Albumtittelen «Dedications» er ikke tilfeldig. Alle låtene er tilegna ulike personer. Musikken er øyeblikksbilder fra livet, fra forskjellige tider og opplevelser med referanser til ulike mennesker som er eller har vært betydningsfulle personer i Oddmund Finnseths liv; her møter vi venner, kolleger og ikke minst familie. Gjennom musikken uttrykker han noen av sine følelser for disse menneskene og feirer de relasjonene han har til dem på en sprudlende måte.

Ikke minst gjelder dette en suite i fire deler tilegna sin livsledsager gjennom mer enn 30 år, Astri Hallingstad. Her presenterer han hennes tøffhet, sensualitet, sinne og situasjonen etterpå når lyn og torden har lagt seg.

Det som kan være ei lita innvending mot plata, er at det blir veldig tradisjonelt og av og til også litt forutsigbart. Det er få overraskelser som dukker opp i løpet av de 12 sporene. Likevel tror jeg at alle som er glade i melodiøs og godt framført jazz, vil omfavne den gaven Oddmund Finnseth byr dem med debutplata han endelig har gitt ut.