Mmm, mmm, mmm.

Nei, jeg snakker selvfølgelig ikke om Crash Test Dummies, men min første reaksjon på den ferske debutplata fra Aaron Frazer.

Frazer er riktig nok ingen fersking. Flere vil kjenne han som trommis, låtskriver og til dels vokalist i det absolutt fabelaktige soulensemblet Durand Jones & the Indications. Og på «Introducing …» ruller den godeste Aaron ut lekkerbiskener fra første beat.

Etter alt tullballet i Washington D.C. de siste ukene, der virkeligheten overgår selv de dummeste parodier, er det flott at vi har folk som Aaron Frazer. Artister som leverer en mer positiv reality check, og minner oss på hvor langt tilbake i den kulturelle steinalderen vi fortsatt ville ha befunnet oss uten det siste århundrets musikalske bidrag fra USA.

Dette multitalentet fra bakgatene i Baltimore skuer nemlig bakover mot sjangerens storheter i sitt eget take på søt, søt soulmusikk.

I produsentstolen finner vi han som begynner å bli retrosoulens Rick Rubin, nemlig Dan Auerbach. The Black Keys-frontmannen har tidligere, med hell, brukt sørstatssoulen som base i plateprosjekter med Yola, CeeLo Green og Marcus King.

Her er det hovedsakelig den kjøligere, kvassere og litt hurtigere soultypen født i Detroit og Philadelphia som blir kjørt gjennom Auerbach-kverna. Noen drypp av hip hop og rock er derfor også på sin plass. Om vi skal driste oss til å koke alt ned til to referanser ligger denne plata plassert midt i samme smørøye som Curtis Mayfield sine Impressions og Smokey Robinson med hans Miracles.

Frazers myke falsettvokal, backet av et komp som holder seg på tærne og aldri blir sidrumpa, gjør «Introducing …» til en svært frisk plate. Denne musikken er som en dæsj sitron i salaten eller et uventet elskovsord hvisket i øret. Auerbach har invitert en rekke meritterte musikere inn i sitt studio, og attpåtil fått låtskriverhjelp fra veteranene L. Russell Brown, Bobby Wood og Paul Overstreet.

Tolv nokså likesinnede låter er riktig nok helt i grenseland i en og samme setting, men det er faktisk ingen svake spor å sutre over på Aaron Frazers debut. På tampen dykker Frazer også ned i mørket («Love Is») og gospelen («Leanin’ on Your Everlasting Love»). Han dundrer like gjerne også ut en forrykende Motown-inspirert banger («Over You»), som like gjerne kunne ha vært skrevet for The Four Tops i 1967.

Da kaller vi soulsirkelen sluttet, og ønsker 2021 velkommen på ordentlig, tenker jeg.