Ja, da er det sannelig også for mange bøker i biblioteket, som salige Sølve Grotmol tørt svarte på spørsmålet om det er for mye fotball på TV.

I fjor brukte Romano året med karantene og turnéstilstand til å hamre ut skiver på løpende bånd, fra sitt eget hjemmestudio, ved hjelp av sitt eget plateselskap. Hele 11 plater ble det, litt etter hvordan man regner.

Et mareritt å holde oversikt og tritt med, selvsagt, men på en bra måte. Ikke minst at skivene deles, utgis og slippes på masse forskjellige format og strømmetjenester. I Spotify er det for eksempel bare en liten brøkdel som er tilgjengelig. Tjenesten Bandcamp anbefales for dem som oppdateres og må ha alt. Som man må. Billig, bra og kult.

«Cobra Poems» er det sjuende albumet han gir ut med sitt spinnvilt bra backingband Outfit, og for ordens skyld peiset de også ut ei liveskive samme dag som denne (anbefales også, gud HJÆLPE, de er så bra live). Siden denne slippes i alle tjenester, later det til at den er ei skive de har tenkt å turnere på (de skal jo endelig ut på veien igjen), og det er i sannhet gode nyheter, for dette materialet kommer til å løftes ytterligere et hakk foran et hengivent publikum.

Den tidligere renskårne countrymannen har nå lagt seg på ei musikalsk linje, der han fletter inn pop (med mange klare og åpenbare The Beatles-referanser) mid 60’s-rock’n’roll (hei hei, Stones!) og noen solide drypp soul. Og med det som for tiden fremstår som et av verdens kuleste backingband, er nivået så skyhøyt at det er en fryd. Outfit høres ut som et ungt og sultent The Attractions paret med et nedstrippet E Street Band. Eller noe i den dur. Han yngre bror, og trommis, Ian Romano slår så hardt, lekent, følsomt og bra at det er teit.

Julianna Riolino har også fått mer og mer plass, noe som kler skivene. Koringene hennes er helt enorme, der stemmen ligger en oktav over Romanos, matematisk presist, og som gir låtene mer både luft og punch. Ved denne anledningen har hun dessuten fått hovedvokalen på albumets best låt, den helt spinnvilt episke balladen «The Motions», som per nå er i en helt egen divisjon for min egen favorittlåt fra 2021.

Den skal noen hver slite med å toppe. Det sveipende refrenget i låten er av den typen hvor du nesten ikke tør lukke øynene, fordi du er redd kroppen din skal lette og fly himmelhøyt. Klokt og opplagt at den ble både singel og laget video til.

Vel, jeg skal ikke rope over meg mer enn nødvendig er. Vil bare gjenta at vi her har å gjøre med et flammende geni, som er i sitt livs form. Det er bare å nyte og glede seg til neste skive (kommer sikkert om noen uker eller måneder), og mellomtiden får vi bare vente til de blir å se på ei scene. For der er de faen enda bedre. Utrolig nok. Bare hør på liveskivene. Eller se dette klippet.

H.E.R.R.E.G.U.D., det er så drøyt.