Supergruppas svartøyde gospel

Slapp av! Satan har ikke tatt kontroll over kloden. Det er bare Order som har gitt ut plate.
GOSPELGJENGEN: Order, her avbildet ute på tur, har levert et voldsomt album. Fra venstre: Anders Odden, Kjetil Manheim, Eirik «Billy Messiah» Norheim og Stig «Stu Manx» Amundsen.    
        
            (Foto: Listenable Records)

GOSPELGJENGEN: Order, her avbildet ute på tur, har levert et voldsomt album. Fra venstre: Anders Odden, Kjetil Manheim, Eirik «Billy Messiah» Norheim og Stig «Stu Manx» Amundsen.   Foto: Listenable Records

2021 har vært noe av et «annus gæmlis» innen den norske svartmetallen. Old-timerne Darkthrone har gitt ut et feiende flott fonogram, mens ringrevene Djevel har gitt ut sitt beste kanskje album. Og nå har attpåtil supergruppa over alle, Order, knallet ut oppfølgeren til debuten «Lex Amentiae».

Order består av de opprinnelige Mayhem-medlemmene Kjetil Manheim (trommer) og Eirik «Billy Messiah» Norheim (vokal). Gitarene er det Cadaver-sjef Anders Odden som står får, mens odd man out er bassist Stu Manx, med en fortid i blant annet Gluecifer.

Bandmedlemmenes betydelige samlede fartstid er nå én ting, men å toppe laget på denne måten er – i rock- og metalsammenheng – langt fra noen sikker vinneroppskrift. Heldigvis har Order kjemien og gløden som trengs for å lage noe nytt av de tradisjonelle ingrediensene.

På «The Gospel» girer den erfarne kvartetten virkelig opp. En enorm energi gjør at svartsinnet spruter ut av høyttalerne.

Der dommedag lusket sakte rundt i kulissene på Orders debutplate, er «The Gospel» nærmere et lydspor til en kosmisk katastrofe som skjer her og nå. Der bandet på «Lex Amentiar» subbet i overkant mye rundt i det seigeste Celtic Frost-lynnet er det mer punk og tidlig Slayer/Bathory-takter denne gang.

«The Gospel» er et voldsomt album, der mye av styrken i låtene ligger i at de er så direkte og ukompliserte.

Har man gode riff er det som kjent ingenting å vente med, men bare å sette metalkanonend sikte midt mellom øynene på lytteren, og fyre løs. I motsetning til mye annen black metal, er det mye bunn i soundet til Order. Bassbuldringa gjør helheten til en, sonisk sett, voldelig affære.

«Bringer of Salt» er som en bokser som aldri slutter å slå, men plutselig skifter teknikk og tar deg med guarden nede. «Lust» er et annet høydepunkt, der hovedriffet maner fram bilder av oppstandelsen til Styggen Himself.

Tittelsporet er blant flere låter hvor «Gamle-Eirik» virkelig slår løs bak mikken. Norheim høres sinna ut i dagjobben hos Cockroach Clan, men på denne plata spytter vokalisten svartøyd ut ordene med en nærmest morderisk vrede.

Tekstene, ført i pennen av Manheim og Norheim, fremstår som ganske personlige. Det er allikevel plenty av filosofiske og mytologiske elementer, og ønsket om å pulverisere all organisert religion uttrykkes temmelig eksplisitt.

Orders medlemmer har for lengst oppnådd veteranstatus i metalscenen. De kan allikevel umulig avskiltes så lenge de laster kjerra med så tungt artilleri som vi får slengt rett i fleisen på «The Gospel».