Det er langt mellom animasjonsfilmer fra Nord-Norge. Når barnebokforfatter Endre Lund Eriksen og regissør Endre Skandfer presenterer kortfilmen «Dunder», er selvfølgelig forventningene høye. Og gutta leverer i alle fall på det tekniske.
Usympatisk helt
Det er ikke mye man får tid til å legge opp til i en historie på bare åtte korte minutter, og det er akkurat dette som blir kortfilmens svakhet.
Vi følger karakteren «Bulder», et blått spinkelt og pønkete monster, som kjemper om oppmerksomheten til det vakre monsteret Monida. Problemet er at det sjarmerende monsteret Lex kaprer Monida, og Bulder må derfor ta i bruk skitne triks for å stjele jente-monsteret tilbake.
Jeg sliter litt med å holde med protagonisten Bulder, som opptrer svært usympatisk til tider. Dette er jo en barnefilm, og Bulder lærer leksa si til slutt, men her er kanskje karakterdesignet litt for rufsete og rett og slett ufordragelig. Med ring over øyet opptrer Bulder mobbete og egoistisk. Dette kler ham ikke i lengden.
Vakre bilder
Teknikken som teamet har benyttet seg av, er derimot en fryd for øyet. Snø, berg, is og alt annet enn selve monstrene er nemlig virkelig og gir «Dunder»-universet en virkelighetsfølelse vi ikke har vært borti siden aliene inntok jorden i filmen «Space Jam» på 90-tallet.
Monstrene er kjempegodt animert, hvor du nesten får lyst til å stryke på de fluffye monstrene, som for øvrig ikke sier noe annet enn navnene til hverandre i filmen. Lydgrepet gjør at denne kortfilmen har et stort internasjonalt potensial på filmfestivaler.
Mens vi venter...
Den overordnende planen for Fabelfjord er å lage en langfilm av «Dunder». Og hvis dette er en ørliten forsmak, har vi mye å glede oss til. Jeg vil se mer av universet, flere monstre, flere nydelige bilder og flere skitne triks fra karakteren Bulder.
For moralen varmer like godt som Monidas kakao-kopp i snøen, og vi lar oss sjarmere inn i det vinterlige universet til monstrene.