– Det er en stund siden spillefilmen «Pioner», og ikke minst «Insomnia». Hva driver Tromsøs mest kjente filmskaper med nå?

– Jeg fullfører min neste spillefilm «Pyroman», som jeg håper har premiere sent på våren. Den er basert på en sann historie fra Sørlandet om sønnen til en brannsjef, som er pyroman. Han tenner på hus, så slukker han dem sammen med faren.

– Spennende! «Nokas», «Pioner» og nå «Pyroman». Alle basert på sanne historier. Vi må da ha noen gode historier fra nord som kan lokke deg tilbake til Tromsø? Det er ganske lenge siden du spilte inn «Insomnia» her.

– Ja. Det er vel snart 20 år siden. Jeg er ikke så glad i å snakke om prosjekter før jeg vet at de skal i gang. Akkurat nå sitter jeg ikke på noen ideer som jeg vet blir realisert. «Pyroman» er knytta til Sørlandet, og jeg tror det hadde vært litt dumt å filme «Nokas» i Tromsø. Samme med «Pioner», som handler om starten på det norske oljeeventyret. Men jeg kommer tilbake til Tromsø en gang, om så med et mobilkamera.

LES OGSÅ: Vakkert og trist om kjønnsidentitet

– Vi savner deg stort! Får du med deg hva som skjer på filmfronten her nord i Tromsø?

– Jeg vet at det er i alle fall en innspilling der. Da tenker jeg på «Kings Bay»-filmen. Jeg legger vel ekstra godt merke til filmskapere som er nordfra og har vel et ekstra øye mot Tromsø.

– Bra! Vi må ta vare på hverandre. Men du opplevde jo selv at amerikanerne lagde en «remake» av din «Insomnia». Hvilke film skulle du helst ha laget en egen versjon av?

– Det må ha blitt «Singing in the Rain», og da må den gjøres i Tromsø på vinteren!

– HAH! «Singing in the Snow»! Da må vi få med Jørn Hoel på soundtracket der!

– Vi må vel det. Vi har så mange kjente Tromsø musikere at det må bli storband. Om jeg skal lage en «remake» føler jeg at jeg må gjøre min helt egen versjon av filmen.

LES OGSÅ: Vakkert brev fra Russland

– Den filmen VIL jeg se! Jørn Hoel i en Tromsø-musikal. Nydelig! Du har vel sett mye film. Hvem er din favorittskuespiller, som er aktiv i dag?

– Trond Nilsen, som har hovedrollen i «Pyroman». Han er helt fantastisk.

– Du går for egne stjerner der, altså. Men i likhet med resten av gjengen i denne spalta, så må vi også reise en skuespiller fra grava. Hvem savner du på lerretet?

– Det må være James Dean. Kanskje et kjedelig svar, men han har en sånn egen tilstedeværelse som står ut av lerretet. Selv om du lukker øynene, så husker du han.

– Helt enig. Han fikk heller ikke spilt så mange filmer før han dukka under. Men om vi reiser alle tenåringers våte drøm fra 50-tallet, så må vi sende en tilbake i grava. Hvem blir det?

– Herregud. Jeg er jo filmskaper, jeg gjør ikke sånn.

– Vi må i det minste bannlyse noen fra lerretet eller i verste fall gi dem rødt kort i noen år?

– Man kan liksom ikke klandre skuespillere. De kan veldig fort skylde på regissøren.

– Du er alt for snill, Erik.