Man skal være bra «offline» om man ikke har fått med seg hvilken dag i uken «Game of Thrones» sendes. Hver mandag drukner man nærmest i spoilere, beundring, utropstegn og ramaskrik etter karakterer som blir brutalt myrdet på skjermen.

Les alt om Feedback film her

Natt til mandag ble den tiende episoden i sesong seks sluppet til det norske publikummet – og ikke uventet ble det også en berg-og-dalbane for publikum.

Millioner foran skjermen

Til sammen har serien passert 23 millioner seere per episode gjennom de ni første i USA. Det er femten prosent mer enn den foregående sesongen. Nå ville det vært urettferdig å måle dette opp mot de mest sette episodene og sesongene i amerikansk historie, etter som streaming og ulovlig nedlasting er like vanlig som å skru på en TV-skjerm. Jeg tipper at ingen noen gang kommer til å slå «M*A*S*H»s aller siste episode «Goodbye, Farewell and Amen», som samlet 125 millioner amerikanere foran skjermen.

Likevel virker det som om de aller fleste følger med på dramaet som utspiller seg i det gitte kontinentet «Westeros» i «Game of Thrones»-land.

Suksessformelen

Men hvorfor lar «alle» seg begeistre av et drama som inneholder drager, steinmonstre og svart magi? Det er jo fantasy for svingende! Et interessefelt som ikke er i nærheten av å ha like mange fans som «Hotel Cæsar» engang!

Genistreken skaperne David Benioff og Daniel B. Weiss har gjort med George R. R. Martins fantasyromaner fra 90-tallet er å bygge sjangrene «action», «fantasy», «romantikk» og «kostymedrama» under et velspilt politisk drama.

De har blant annet hentet inspirasjon fra «The West Wing» og den originale britiske serien «House of Cards». Det politiske engasjerer alle og enhver, uansett om man er politisk interessert eller ikke. Sjangrene overdrives ikke, så om man for eksempel hater «fantasy» gir man rett og slett litt «faen» i at det er drager der. Fordi hun dama som styrer dem er en kynisk feminist som vil befri alle slaver, og kjemper for rettferdighet blant menn som elsker å styre verden ut fra sine lyster.

Sjangrene, som vi alle liker og hater, nøytraliseres i et hav av inntrykk og empati mot sympatiske og usympatiske rollefigurer.

«Spoilers are Coming»

Serien går veldig enkelt inn i historiebøkene. Ikke bare med tanke på publikumstall, men også på grunn av sporene serien setter i sosiale medier og generelle nyhetsoppslag.

«Jeg styrer unna Facebook til torsdag. For da skal jeg se den nyste episoden», hørte jeg en kollega si en mandag etter en premiere på en episode. En annen venn sverger til å se hele sesongen når den kommer på DVD. Med tanke på at DVD-en snart er død, i likhet med lineær TV, tror jeg heller ikke min venn blir «spoilet» ettersom han sannsynligvis ikke har Facebook heller ...

Nå gjenstår det, ifølge skaperne, 13 episoder av serien. syv episoder til neste år og seks episoder i 2018.

Et helt nytt episodeantall og en markering av begynnelsen av slutten for sagaen om «Jerntronen». Nattens episode var definitivt et modig og friskt pust fra skaperne som lekte seg med ny musikk, en ny type oppbygging av episoden, oppsamling av historietråder og en mer klar vei for mange av karakterene.

Vi må med andre ord overleve to år til med spoiler-fylte statusoppdateringer.