Anmeldelse:

«Garanterer god julestemning»

«Snekker Andersen og Julenissen» er en kjempefin julefilm som tar tematikken og det yngre publikum på alvor.
 

Jeg vil tippe at de aller fleste har en eller annen form for forhold til tegnefilmen «Snekker Andersen og Julenissen». Om man i det hele tatt kan kalle det en tegnefilm da ... Et kamera over en bok med illustrasjoner og fortellerstemmen til Svein Erik Brodal fra Østre Toten med sin egen dialekt til Alf Prøysens historie.

Les også: Tok rollen for å kline med Trond Espen Seim.

Når noen nå har tatt motet til seg å tukle med en skikkelig klassiker, må man være sikker på at alt stemmer. Og det gjør det også.

Les også: Styr unna disse filmene på Den store kinodagen.

Bytter roller

Historien kjenner de fleste, men manusforfatter John Kåre Raake («Gåten Ragnarok» og «Bølgen»), har nok lagt til en god del detaljer i 2016-utgaven av Snekker Andersen. For Snekkeren (Trond Espen Seim) elsker julen og ikke minst ideen om at barna skal tro på julenissen. Han snakker til og med til kona om hvordan han skal gi nissen beskjed om at han ikke må bruke skorsteinspipa i år, etter et mildt sagt flaut oppslag i lokalavisa i fjor når brannvesenet måtte redde ned Andersen iført nissekostyme.

På vei for å overraske barna treffer Andersen på den ekte Julenissen (Anders Baasmo Christiansen), som kommer med et forslag om at de bytter roller i år. Andersen går til nissebarna, mens Julenissen går til Andersens familie.

Les også: Disse filmene burde du se på Den store kinodagen.

Utnytter karakterene for dårlig

Det er mye av det tekniske man kan trekke «Snekker Andersen og Julenissen» for, men dette er en barnefilm og ikke en Oscar-kandidat. Her føler jeg at stemningen filmen frembringer vinner over tekniske svakheter og man sjarmeres heller inn i historiens to verdener, nemlig nisseland og den virkelige verdenen.

Toten-dialekten ekteparet Snekker og Fru Andersen (Ingeborg Sundrehagen Raustøl) forsøker seg på er nok litt forfinet slik at den ikke skal bli for bred og uforståelig, mens enkelte karakterer kunne vært utnyttet bedre i løpet av en time og tretten minutter. Som for eksempel foreldrene til Snekker Andersen, som etter hvert blir helt borte, men godt kunne blitt gjort et sentimentalt poeng av.

Les også: Anmeldelse: «Marvel-suppa tynnes ut».

«Snekker Andersen og Julenissen» er likevel en veldig god barnefilm som tar både barn og voksne på alvor i en klassisk «ikke voks opp»-problematikk. Jeg tror nok ikke denne kan erstatte originalen som går på NRK hver eneste julaften, uten at det resulterer i en massiv klagestorm, men regissør Terje Rangnes har laget en veldig god og koselig tolkning av Prøysen, som garantert får deg i julestemning, og ikke minst vil inspirere et par fedre til julefeiringen.


«Snekker Andersen og Julenissen»
Regi: Terje Rangnes
Med: Trond Espen Seim, Anders Baasmo Christiansen, Ingeborg Sundrehagen Raustøl og Eirik Hivju
Manus: John Kåre Raake, basert på en bok av Alf Prøysen
Nasjonalitet: Norge, 2016
Spilletid: 1t 13m
Aldersgrense: Tillat for alle
Førpremiere: 5. november (Den Store Kinodagen)
Ordinær premiere: 11. november