Izer Aliu er selv født i Makedonia, men har gått på den norske filmskolen på Lillehammer.

«Fluefangeren» er hans debut som langfilmsregissør etter at han har vunnet flere internasjonale og nasjonale utmerkelser for sine kortfilmer.

Politisk skolering

I «Fluefangere» er vi hensatt til en mindre by i Makedonia der den lokale skolen skifter lærerstab hver gang byregjeringen skiftes ut. De nye styremaktene ønsker nemlig at elevene skal lære de «rette» tingene fra de «rette» lærerne.

Ghani er derfor i ferd med å bli sparket ettersom han tilhører den tapende part.

Vil berge jobben med fred

Han ser imidlertid en vei ut av uføret i klassen han leder. Der har nemlig generasjonsgamle etniske, politiske og religiøse motsetninger skapt knivskarpe skillelinjer mellom elevene.

Han får rektoren til å gå med på at han får beholde jobben dersom han klarer å ene klassen – og da spesielt guttene.

«Fredsforhandlingene» foregår bokstavelig talt ved at han låser døra til klasserommet – og nekter å slippe ut guttene før de er blitt kompiser.

Seminarteknikker

Han ser ikke helt ut til å ha de rette verktøyene for å nå fram til gutteflokken, og bruker derfor et sett med metoder som virker klippet rett ut av en gruppedynamikk-bok fra 80-tallet.

Samtidig som Ghani skal holde styr på ni 12-13-årige gutter må han også forholde seg til konflikter på andre arenaer.

Desperasjon

Hans lærer-erstatter holder et tett øye med ham, han prøver å berolige sin kone og lyver for henne at han får beholde jobben – og foreldrene til guttene lurer på hvorfor han holder dem innelåste.

Ghani blir mer og mer desperat samtidig som guttegjengen blir mer og mer sammensveiset – mot ham.

Hvordan eksperimentet ender skal jeg ikke avsløre, men jeg kan jo si det som så at verden ikke er svart-hvit ...

Rotete

Dessverre er det spunnet inn for mange tråder i Izer Alius filmiske teppe, og ingen av trådene blir godt nok nøstet opp.

Delvis fordi de unge skuespillerne ikke holder helt inn i mål, delvis fordi hovedrolleinnehaver Burhan Amiti heller ikke er spesielt overbevisende.

En del logiske brister, samt overtydelig og litt keitete symbolisme trekker også ned helhetsinntrykket.

Manglende stramhet i regien gjør dessuten at filmen føles for lang. Tøffere klipping ville uten problemer kunnet ta bort et kvarter.

GRUPPERINGER: Guttene må prøve å samarbeide for å komme i mål med sitt arbeid.