«La La Land»
Regi: Damien Chazelle
Spilletid: 2t, 8m
Nasjonalitet: USA, 2016
Norgespremiere fredag 24. januar
Ryktene har for lengst nådd det kalde nord om at «La La Land» er filmen man må se opp for i 2017. Filmen vant syv priser under den prestisjetunge Golden Globe-utdelingen, som er regnet som en pekepinn på hva som vinner under Oscar-utdelingen i februar.
Og ryktene er sanne. For en filmfest dette er! Kritikerne i USA har allerede meldt «An instant classic» og «They don’t make movies like this anymore». Begge påstandene stemmer på en prikk.
Melankolsk musikal
Sangene, dansene, de halsbrekkende stuntene og stemningen sitter fra første nummer. Gjennomgangstemaet sniker seg inn under huden på deg og det er umulig å ikke nynne med når du forlater kinosalen med en aller så liten tåre i øyet.
Men dette er ikke «Grease», «Saturday Night Fever» eller «Footlose», hvor alt er rosenrødt og alt går bra til slutt. Vi må lenger bak i filmhistorien for å identifisere oss med miljøet og tematikken som utspiller seg.
Her møter vi musikeren Sebastian (Ryan Gosling) som faller for skuespilleren Mia (Emma Stone). Begge har idoler som man må tilbake til 50-60-tallet for å finne, men ingen lykkes i det de driver med. Filmen er en real hyllest til god, gammel jazz og romantiske tragedier med Ingrid Bergman i hovedrollen. Historien er ikke kjempeoriginal, men det er kjemien og dramaet rundt historien som gjør at «La La Land» fungerer så godt som den gjør.
Delt i to
Stone og Gosling er nemlig allerede et drevet par innen filmsjangeren, med roller i «Crazy, Stupid Love» og «Gangster Squad», og det mangler ikke akkurat på kjemien her heller. De er rett og slett skapt for hverandre i filmuniverset og vi tror på alt som skjer mellom dem. Derimot er ikke dette en klassisk musikal hvor alle bryter ut i sang hvert tiende minutt. I andredelen av filmen tas alt ned og blir et nedtonet kjærlighetsdrama, uten at jeg skal avsløre alt av vendinger denne filmen gjør. Men det funker veldig bra. Vi er i Los Angeles 2016 hvor iPhone-ringetoner avbryter sangnummer mens vi og skuespillerne drømmer oss tilbake til 60-tallet.
Om «La La Land» skulle gjøre rent bord under Oscar-utdelingen med priser for beste regissør, film, skuespillere og musikk, tror jeg ikke det er mange som vil rynke på nesen. Denne musikalen er kommet for å bli, og vil nok bli vist om og om igjen på cinematek og på TV i årene som kommer. Veldig sterk femmer!