Manuset til «Juleblod» var ferdig allerede i 2006. Etter elleve år og flere vanskelige produksjonsstopp er endelig Reinert Kiils nye film klar for kinopublikummet.

– Jeg trodde et øyeblikk at filmen var over, forteller Kiil.

I 2011 hadde filmen samlet inn 30 prosent av budsjettet, men da hovedprodusent Daniel Henriksbø (27) døde tragisk i en ulykke under innspillingen av «Skumringslandet», ble filmen lagt på is.

To år etter kom neste dødsfall, og produksjonen stoppet opp på nytt. Da var det skuespiller Gunnar Milton Hansen, best kjent for sin tolkning av karakteren «Leatherface» i skrekklassikeren «Motorsagmassakren», som gikk bort. Nå er imidlertid filmen omsider klar for kino, med Jørgen Langhelle i rollen som julenissen fra Helvete.

Stående applaus

Filmen har allerede blitt vist til blant annet kinosjefer og presse. Da den forrige helg ble vist på Fantastisk Filmfestival i Sverige, var Kiil nervøs for om den ville slå an med sin nordnorske humor.

– Jeg var også redd for at filmen skulle falle mellom to stoler. Noen tror kanskje de skal se en skrekkfilm, mens andre tror de skal se en komedie. «Juleblod» er en mellomting, og dessuten en familiefilm etter min mening, forteller skaperen av filmer som «Huset» og «Hora».

Filmen viste seg å slå veldig godt an hos svenskene.

– Det ble stående applaus, til tross for humoren, forteller han.

MOROMANN: Truls Svendsen spiller faren til en av hovedrollene.

Karakterdrevet

Regissøren beskriver filmen som en slags blanding av «Hjelp, det er juleferie», «Alene hjemme» og «Halloween», med fokus på karakterene.

– Du har en «crazy» nisse, men også rølpete nordlendinger og den «klassiske søringen», i form av en etterforsker. Det er karakterer de fleste kan kjenne igjen, sier Kiil.

– Litt som «Hellfjord»?

– Egentlig ikke. Humoren er ganske lik, men det er ikke like surrealistisk, forklarer han.

Filmskaperen forteller at det derfor ble tatt flere interessante valg i karakteroppbyggingen.

– Vi har blant annet en stum karakter i en stor rolle, avslører han.

NISSEOFFER: Rockemusiker Thomas Felberg spiller en av rollene i Juleblod.

Retrobølge

Kiil forteller at «Juleblod» er dypt inspirert av 80-tallets eventyr- og skrekkfilmer, og nevner blant annet «The Goonies» som et eksempel. Den siste tiden har det også vært en sjangerbølge med filmer som «Super 8», «It follows» og Netflix-suksessen «Stranger Things». Regissøren sier han er stolt av å være med på denne bølgen, men påpeker at manuset var skrevet lenge før denne startet.

– I dag skal alt være så realistisk, og er det lite fokus på stereotypiske karakterer, sier regissøren.

Han viser til miniserien «It» fra 1990:

– Der er jo «kidsa» det beste man husker fra 90-tallet.

MYSTIKK: Juleblod har lånt en del estetikk fra 80-tallet, i likhet med serier som Stranger Things.

Praktiske effekter

Et annet element som kan sammenlignes med film fra den æraen, er tilnærmingen til spesialeffekter.

– CGI trekker meg rett ut. Da foretrekker jeg mye heller dårlige praktiske effekter, der ting føles fysisk riktig i bildet. Vi har brukt mye praktiske effekter, og CGI er kun brukt i liten grad, for å forsterke bildene, sier Kiil.

– I tillegg hadde vi med oss ti sminkører, legger han til.

Snømannen

Filmatiseringen av «Snømannen» har fått hard medfart av kritikerne den siste tiden. Kiil mener det likevel er interessant at Jo Nesbøs roman deler flere like elementer med hans eget manus.

– Den ene drapsmannen kommer når det begynner å snø, mens den andre kommer når det blir jul, for eksempel. Manuset til «Juleblod» ble skrevet før romanen kom ut, så det er artig at vi har tenkt så likt, sier han.

FILMSKAPER: Reinert Kiil beskriver sin nye film som en blanding av Hjelp, det er juleferie, Alene hjemme, og Halloween.