Hva som skjedde i Nord-Norge under andre verdenskrig har ikke fått sin fortjente plass i historiebøkene. Mye dramatikk venter på bli filmatisert, blant annet slaget om Narvik.

Historien om Jan Baalsrud og 11 medhjelpere ombord på «Brattholm» kjenner folk som har levd ei stund godt til. De skulle bistå i motstandskampen mot den tyske okkupanten, men det meste gikk galt før de fikk startet operasjon «Martin Red».

Ikke historie-eksamen

11 mann måtte bøte med livet, 15 dersom de lokale medhjelperne tas med. Den 12. mann, Baalsrud, klarte å unnslippe. Regissør Harald Zwart forteller sin historie om dramaet som utspant seg for snart 75 år siden, og om Jan Baalsruds flukt.

Historikere vil sikkert finne en god del å sette fingeren på i «Den 12. mann», selv om det i fortekstene sies at dette handler om utrolige hendelser, som faktisk skjedde. Det sies i filmen at det var åtte tonn sprengstoff ombord i «Brattholm», ifølge det såkalte lastemanifestet (liste over båtens last) var det 70 kilo. Lista skal for øvrig også vise at mannskapet hadde med seg 15.000 sigaretter, 100 kilo mel, tobakk og vitamintabletter.

60 år etter

Nå er det ikke mastergraden i historie Harald Zwart skal opp i med sin film, da ville det kanskje bare blitt en B-. Han skal imidlertid underholde kinopublikum med en drivende godt fortalt spenningsfilm, med utgangspunkt i virkelige hendelser. Det lykkes han til de grader med.

HELTEMODIG: Marie Blokhus og Mads Sjågård Pettersen spiller søskenparet Gudrun og Marius Grønnvoll. De gjorde en stor innsats for at Baalsrud ikke ble tatt av tyskerne. Foto: Petter Skafle Henriksen / Nordisk Film

Selv om man har sett Arne Skouens «Ni liv» fra 1957, føles «Den 12. mann» som en forfriskende, og helt ny filmfortelling. Til tross for at vi vet hvordan handlingen ender, klarer filmskaperne å lage en spennende historie likevel.

Troverdig fremstilling

Skal det pirkes noe, er det at replikkene ikke alltid er like helstøpte. Av og til blir det litt vel stivt. Heldigvis er replikkene til de norske rollefigurene også tekstet, ellers ville det blitt vanskelig å få med seg hva som blir sagt. Kulissene skaper litt forvirring om hvor filmens personer til enhver tid befinner seg, om det er i Tromsø eller Lyngen.

FÅR HJELP: Her bæres Jan Baalsrud i land etter å ha vært med ei fiskeskøyte i forbindelse med flukten. Foto: Petter Skafle / Nordisk Film

Det som sitter sterkest igjen etter to timer og ett kvarter med sitrende krigsdrama på netthinnen, er det intense og desperate blikket til Thomas Gullestad. I den grad det er mulig å forestille seg det helvetet Jan Baalsrud må ha gjennomgått i løpet av den vel to måneder lange flukten gjennom is og snø, fra ytterst på Ringvassøya til friheten inni Sverige, klarer Gullestad å fremstille et troverdig menneske av kjøtt og blod.

Lidelsene han gjennomlever, ikke bare når han kutter av seg koldbrannbefengte tær, virker ektefølte. Gullestad overbeviser.

Flott kamera-arbeid

Zwart har ikke gått i fellen med å fremstille nazistene som endimensjonale og karikerte, med gebrokken tysk aksent. Oberstløytnant Kurt Stage (Jonathan Rhys Meyers) går, i sin besettelse etter å få tatt den 12. mann, ikke selv av veien for finne ut om Baalsrud druknet eller ei. Om den spesielle scenen stemmer med virkeligheten, skal være usagt.

LEGENDARISK: Jan Baalsruds flukt regnes som en av de mest utrolige overlevelseshistoriene fra andre verdenskrig. Flukten varte i over to måneder. Foto: Petter Skafle Henriksen / Nordisk Film

Nevnes må også filmmusikken til Christophe Beck som bygger opp om dramatikken, uten å ta oppmerksomheten bort fra det utsøkte kamera-arbeidet til fotograf Geir Hartly Andreassen. Tross de brutale hendelsene, er det plass til fantastiske vinterlandskap med stjernehimmel og nordlys.

Hedrer hjelperne

Baalsrud uttalte før han døde i 1988 at han ville ikke fremstille seg selv som noen helt. De virkelige heltene, mente han, var alle de gode og varme menneskene som hjalp ham under flukten. Til tross for at de risikerte livet, ofret de seg for at han skulle klare å komme seg i sikkerhet for nazistene, etter at de 11 andre som var med på «Brattholm» allerede var døde.

TORTUR: Jonathan Rhys Meyers spiller den tyske oberstløytnanten Kurt Stage som kom til kort i jakten på den 12. mann. Bildet er fra sykehuset etter at agenten Erik Reichelt er torturert til døde. Foto: Nordisk Film / Zwart Arbeid

Det er også noe av det sterkest som sitter igjen etter å ha sett «Den 12. mann». Det er en film som like mye hedrer hjelperne og deres innsats, som å fremstille Baalsrud i et heltemodig, endimensjonalt lys. Uten alle kvinner og menn som stilte opp, ville han aldri klart å unnslippe tyskerne.

I en verden hvor krig herjer i mange land, er det en viktig påminnelse når flyktninger banker på vår dør.