Egon Holstads fem utvalgte
Å anbefale HBO-flaggskipet «The Wire» blir som å anbefale The Rolling Stones, The Beatles eller Elvis. Har du ikke sett det, er det ikke mye å tenke på.
«The Corner» er således en merkelig underkjent/ukjent miniserie på seks episoder fra HBO, iallfall med tanke på alle koblingene den har til nettopp The Wire.
Serien er bygget på boka «The Corner: A Year in the Life of an Inner-City Neighborhood» av David Simon Ed Burns, om doplangermiljøet i Baltimore. I motsetning til «The Wire» (som Simon senere også skulle skrev manus til), der man ser verden fra politimyndighetenes side, er vi her på andre siden av gjerdet, med minst like store mengder mørke og motløshet. For fans av «The Wire» er det gøy å merke seg at f.eks. Reg E Cathey, som spiller etterforsker i «The Wire», her er en lurvete narkoman.
Den hadde bra seertall da den gikk, men har likevel gått overraskende fort bort i glemmeboka når det er snakk om norske komiserier, der det ikke akkurat renner over av kvalitet.
Så den nylig på nytt, og den har overhodet ikke tapt seg, snarere heller tvert imot.
Henrik Elvestad er helt enorm her, i rollen som den sosialt tilbakestående, empatiløse, selvrettferdige og klønete programlederen Timothy Dale, og flankeres av en glimrende Espen Eckbo i masse forskjellige biroller, der han gjør det han er best på, å parodiere arketyper vi alle har møtt.
Ingenting går som det skal, og hovedpersonens taktløse og langt-over-streken-fæle mobbing av den kvinnelige håndballspilleren Berit Rognli er hysterisk. Det er direkte trist at det ikke ble laget flere sesonger av dette.
En kald, hard, dystopisk og fremragende serie fra Romania om familiemann og taxisjåfør Relu Oncescu, suverent spilt av Serban Pavlu.
Relu er dog ikke som alle andre taxisjåfører og familiemenn, da han lever et dobbeltliv som pengeinnkrever og «rengjøringsassistent» for den lokale mafiabossen Capitanu.
Relus febrilske forsøk på å skjule sine mørke arbeidshemmeligheter for familien slår stadig sprekker, og vi følges tett på i hans håpløse kamp mot virkeligheten.
Man blir kanskje ikke mer hypp på å legge neste ferie til Bucuresti, men serien viser i hvert fall at det å lage spenningskrim er noe de virkelig har dreis på i Romania. At det ikke skal lages mer enn to sesonger virker totalt underlig, men de som finnes per nå er iallfall helt knall.
De seiler inn i litt av ei problematisk råk med denne serien, da handlingen og manuset er skrevet rett inn i verdens mest betente, politiske konflikt; nemlig den bunnløst tragiske, og tilsynelatende uløselige, situasjonen i Palestina og Israel.
Og de klarer det med bravur. Dobbeltagenter, undercover-aksjoner, en enormt bra casting av komplekse karakterer og et finurlig og uforutsigbart manus, gjør denne serien til en fest å se på.
Beinhard hverdagsrealisme i en reell setting, fra en reell konflikt, gir også serien det lille ekstra. En kompis karakteriserte dette som en Midtøsten-ekvivalent til skrekkelig underkjente «The Shield», og der hovedperson Doron er Vic Mackey. Kunne ikke vært mer enig.
OK, dette blir litt som å anbefale The Kinks hvis noen spør om du har hørt noe bra rock i det siste, men det får så være.
Dessuten var The Kinks et av verdens beste band, og The Shield er en av de beste TV-seriene som noensinne er laget, kun slått av «Sopranos» i mitt univers.
Den sju sesonger og 82 episoder lange serien starter som en OK politi og røver-serie, der man først tenker at dette var da jaggu en skikkelig god detektime, men så drar det seg bare mer og mer til.
Livet som korrupte politimenn for et spesialoppsatt «strike-team» i Los Angeles mørke kroker er ingen dans på roser, og det bare skrur og roter seg ytterligere til, jo lenger ut i sesongene man kommer.
Vic Mackey er en av de beste seriekarakterene verden har sett, fabelaktig levert av Michael Chiklis, mens karakterer som «The Dutch» og Claudette etter hvert oppleves som ekte mennesker du blir genuint glad i.
Frank Landes fem utvalgte
Som Stand-up-komiker er Aziz Ansari litt platt og masete for min smak, men i partnerskap med Alan Yang har han skapt en original serie i «Master of None».
Serien handler om Dev, en ung mann som forsøker å slå gjennom som skuespiller i New York, men som må ta til takke med roller i reklamefilmer.
Kjernen er enkel, men her gjøres det krumspring, det tas lange omveier og i tillegg til å være morsom, kan det komme tankevekkende perspektiver inn fra flanken og slå deg midt i fleisen. Devs venn Arnold er imidlertid ganske irriterende, men han er unntaket som bekrefter at «Master of None» ellers går på skinner.
Skuespiller Frankie Shaw spiller blant annet i «Mr. Robot», men med «SMILF» har hun både skrevet, regissert og produsert, samt at hun spiller hovedrollen som alenemora Bridgette.
Vi følger Bridgette som snubler gjennom hverdagene mens hun forsøker å håndtere tilværelsen som småbarnsmor, sitt kranglete forhold til eksen, en murrende spiseforstyrrelse som slår ut med ujevne mellomrom og ei komplisert mor, som spilles av ei helt fantastisk Rosie O`Donnell.
Dette er skittenrealisme som sender tankene i retning England, med sosialrealisme og vegg-til-vegg tepper på badet. «SMILF» er et akronym og står for ordens skyld for «Single Mother I`d Like to Fuck». Serien kan strømmes på HBO Nordic.
Serieskaper Pamela Adlon spiller hovedrollen som Sam, en fraskilt skuespiller og mor til tre døtre.
Vi følger Sam som sjonglerer livet som singel, skuespiller og mor, og det er god trøst i å se henne streve med å få hverdagen til å henge sammen.
Her er humor, men også et dypt alvor som ofte bobler gjennom overflaten. «Better Things» minner om TV-serien «Louis C.K.», produsert av AMC, med både Louis C.K. og Pamela Adlon i sentrale roller. Han har også skrevet flere episoder her, og det eneste som skulle holde en borte fra «Better Things» er fordi Louis C.K. har blitt svertet av #MeToo i det siste.
Nå er det imidlertid min mening at hans handlinger ikke er noe Pamela Adlon skal straffes for. Det er laget to sesonger og tidligere i høst ble det klart at det også skal lages en tredje sesong. Serien kan strømmes på HBO Nordic.
Basert på en roman av Liane Moriarty kommer sju episoder skapt av David E. Kelley, mannen som ga oss «Ally McBeal» sent på 1990-tallet. «Big Little Lies» har et stjernespekket galleri av skuespillere som Nicole Kidman, Laura Dern, Reese Witherspoon og Alexander Skarsgård.
Det er flere sentrale karakterer her og flere spor å følge, men i fokus står fire kvinner som kjemper hver sine kamper.
Historien med sterkest driv og som forener tre av kvinnene, er alenemor Janes jakt på en ukjent mann som voldtok henne for flere år siden og som er faren til hennes sønn. Til tross for at dette var ment å være en miniserie, kunngjorde HBO tidligere i desember at det blir enda en sesong, noe de da også la opp til i siste scene av serien.
«Better Call Saul» (AMC, 2015-)
Her har vi å gjøre med en spin-off-serie fra smått legendariske «Breaking Bad» fra AMC.
Saul er den ivrige forsvarsadvokaten som Walter White oppsøker når han begynner å få problemer med sin nye tilværelse som narkotikaprodusent.
I «Better Call Saul» møter vi Jimmy i årene før han endrer navn til Saul og møter Walter. Begge seriene er skapt av Vince Gilligan, og «Better Call Saul» har flere av styrkene til «Breaking Bad», blant annet lange scener uten dialog og uten en fortellerstemme som forklarer alt i hjel. Det er laget tre sesonger og neste år kommer den fjerde. Serien kan strømmes på Netflix.