Filmanmeldelse

«Familietragedie på fransk»

Regissør Michael Haneke har tonet ned virkemidlene i sine siste filmer. Så også i «Happy End» som tar opp i seg tema fra «Amour».
FAMILIESJOKK: Familien Laurent er samlet til fest, men når sønnen Pierre ankommer får de andre familiemedlemmene seg et sjokk. Foto: Arthaus 

FAMILIESJOKK: Familien Laurent er samlet til fest, men når sønnen Pierre ankommer får de andre familiemedlemmene seg et sjokk. Foto: Arthaus 

Den østerrikske regissøren har sterke filmer som «Benny’s video», «Pianolærerinnen», «Funny games»,»Skjult» og «Det hvite båndet», bak seg. Han er nok ikke like skarp i kantene i sin siste film, som vi elllers er vant med fra den kanten, selv om det i «Happy End» det ulmer bak overklassefasaden.

Det handler om den velstående familien Laurent i Calais, som driver i entreprenørbransjen. Det er allerede gnisninger i familien når vi blir kjent med dem i filmen, og bedre blir det ikke når de rammes av en serie dramatiske hendelser.

Anne (Isabelle Huppert) prøver å berge stumpene så godt hun kan, mens faren Georges (Jean-Louis Trintignant), sønnen Pierre (Franz Rogowski), broren Thomas (Mathieu Kassovitz) og niesen Eve (Fantine Harduin) har sine problemer å stri med. Det være seg ønsket om å dø, forhold på si eller arbeidsulykke.


Isabelle Hubert har spilt i flere av Hanekes filmer, også hans forrige, Gullpalme-vinneren «Amour», hvor Jean-Louis Trintignant (87) spilte en annen av hovedrollene. Den filmen handlet om alderdom og død, et tema som også er med i denne filmen.


 

Til tross for, eller kanskje nettopp derfor, at 87-åringen har en skuespillerkarriere helt tilbake til 1950-tallet, er han still going strong. Han har en tilstedeværelse og en flegma man bare kan beundre og imponeres av. Huppert får mindre å spille på denne gangen.

Bestefar Georges og barnebarnet Eve blir filmens katalysatorer for handlingen og fremdriften i filmen. Begge er deltakere i og observerer hva familien gjennomgår av tragedier og intriger, men konfronteres også med familiens.

VETERAN: Jean-Louis Trintignant er tross sine 87 år, oppegående som skuespiller. Foto: Arthaus 

VETERAN: Jean-Louis Trintignant er tross sine 87 år, oppegående som skuespiller. Foto: Arthaus 

 

Det tar litt tid før handlingen setter seg og relasjonene mellom de ulike rollefigurene er avklart. I filmens siste akt brettes hele familiedramaet ut i sin fulle bredde, ikke minst når Pierre tar med seg en gjeng afrikanske fremmedarbeidere på en familiefest. Her prøver muligens Haneke seg med en kommentar til flyktningkrisen i Calais, i sterk kontrast til hovedpersonenes overklasseliv, ikke helt troverdig siden det temaet omtrent har vært fraværende så langt i filmen.

Filmens tittel til tross, dette ville ikke vært en Michael Haneke-film dersom filmen skulle ende med «happy end». Eller er det nettopp det vi er vitne til når bestefar Georges sitter i rullestolen til halsen i vann, i filmens sluttscene?


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.