TIFF 2018

Disse 10 filmene må du få med deg under årets festival

TIFF-katalogen er fyldig og tett som en bibel med bilder, og uansett hvor gode man er på å multitaske, får man ikke med seg alt. Feedback har gått gjennom hele rukkelet og plukket ut 10 filmer vi mener du bør prøve å skaffe deg billetter til.
FINSK FINESSE: «Thick Lashes of Lauri Mäntyvaara» er en av de finske filmene under årets TIFF, noe iTromsøs Egon Holstad jubler for. Foto: TIFF 

FINSK FINESSE: «Thick Lashes of Lauri Mäntyvaara» er en av de finske filmene under årets TIFF, noe iTromsøs Egon Holstad jubler for. Foto: TIFF 

Egon Holstads fem utvalgte

1. «REVENGE» (Frankrike, 2017)

SØT HEVN: «Revenge» tilhører overdrive-delen av programmet, og er dermed av den mer ekstreme og voldelige sorten. Foto: TIFF 

SØT HEVN: «Revenge» tilhører overdrive-delen av programmet, og er dermed av den mer ekstreme og voldelige sorten. Foto: TIFF 

 

Slapp nå bare heeeelt av nå. Dette er nemlig ikke den slappe romantikktullethrilleren med Kevin Costner fra 1990, se dét skulle tatt seg ut. Dette er heller en ny, fransk film. Puh!

Det var en tid der franske filmer ble forbundet med saktegående, intellektuelle og mystiske filmer for folk med veldig høy utdannelse og lavt behov for actionfylt moro. Slik er det heldigvis ikke (lenger). Når filmen attpåtil er satt opp under «overdrive»-banneret, skjønner man også at dette ikke er noen slapp pariserloff. Beskrives som hypnotiserende, ubehagelig og veldig blodig, og da er det bare å benke seg foran lerretet og skru opp forventningene til dette hevneposet.

2. «AMY» (UK, 2015)

TRAGISK DOKU: Regissør Asif Kapadia har tidligere gjestet TIFF, og i år vises hans prisbelønte og sterke dokumentar fra 2015, om den avdøde r & b-stjernen Amy Winehouse. Foto: TIFF 
        
            (Foto: Matt Dunham)

TRAGISK DOKU: Regissør Asif Kapadia har tidligere gjestet TIFF, og i år vises hans prisbelønte og sterke dokumentar fra 2015, om den avdøde r & b-stjernen Amy Winehouse. Foto: TIFF  Foto: Matt Dunham

 

Den fikk Oscar for beste dokumentar i 2015, og det var det ikke noe å si noe på. Filmen er både innsiktsfull, smart klippet sammen og direkte vond og hjerteskjærende å se på. Asif Kapadia har tidligere laget en doku om Formel 1-legenden Senna og er nå i gang med en ny om Maradona. Amy handler om det abnormt talentfulle R&B-ikonet som døde altfor tidlig, bare 27 år gammel, i 2011.

Filmen handler vel så mye om Amy som den gjør om oss seere, og vår trang til å grafse og titte inn i hvitøyet på andres elendighet. Den er også en kvass kommentar til unges drøm om berømmelse, popularitet og forevigelse av alt via smarttelefoner og kameraer rundt hvert hjørne. To timer og 10 minutter med vondtgodt filmkunst der du aldri kjeder deg.

3. «GRACE JONES: BLOODLIGHT AND BAMI» (Irland/UK, 2017)

IKON: En dokumentar om ikonet Grace Jones er blant årets utvalgte. Foto: TIFF 

IKON: En dokumentar om ikonet Grace Jones er blant årets utvalgte. Foto: TIFF 

 

Musiker, produsent, modell og skuespiller Grace Jones har i over 40 år fascinert, sjokkert og imponert med sitt noe ekstravagante, sexy og utfordrende uttrykk. Sophie Fiennes har fulgt divaen i en periode på over 10 år og forsøkt å komme bak Jones’ fasade av ekstrem kontroll og særegenhet.

Jones debuterte på plate helt tilbake til 1977, men er fortsatt en vital artist, som så sent som i 2016 spilte på Øyafestivalen, attpåtil til stående ovasjoner. Og så kan vi møtes ved et vannhull etter filmen og diskutere om Graces versjon av Joy Division-klassikeren «She’s Lost Control», og Iggy-knallerten «Nightclubbing», var geniale eller crap (de var crap) og – ikke minst: Løftet hun virkelig Roger Moore opp i lufta med bare hendene på ordentlig i Bond-filmen «A View To A Kill» (selvsagt gjorde hun dét!)?

4. «UT AV INTET» (Tyskland, 2017)

OSCAR-KANDIDAT: «Ut av intet» har allerede hanket inn priser i Cannes, og er allerede Tysklands Oscar-kandidat til Oscar-utdelingen. Vant nylig prisen for beste fremmedspråklige film under Golden Globe. 

OSCAR-KANDIDAT: «Ut av intet» har allerede hanket inn priser i Cannes, og er allerede Tysklands Oscar-kandidat til Oscar-utdelingen. Vant nylig prisen for beste fremmedspråklige film under Golden Globe. 

 

Her skriker alle tilgjengelige parametere ut at vi har med en skikkelig knallert av en film å gjøre. Hovedrolleinnehaver Diane Kruger har allerede mottatt Cannes-prisen for beste kvinnelige hovedrolle, og filmen er også Tysklands offisielle Oscar-kandidat. Den vant prisen for beste fremmedspråklige film under Golden Globe-utdelingen forrige søndag.

Filmen er satt opp under banneret «Radikalisert», og beskrives som en thriller og hevn noir av en annen verden. Når da filmmusikken er spesiallagd av sjølaste Josh Homme fra Queens Of The Stone Age, bærer det bud om en brillefin seanse i kinosetet.

5. «THICK LASHES OF LAURI MÄNTYVAARA» (Finland, 2017)

FINSK FINESSE: «Thick Lashes of Lauri Mäntyvaara» er en av de finske filmene under årets TIFF, noe iTromsøs Egon Holstad jubler for. Foto: TIFF 

FINSK FINESSE: «Thick Lashes of Lauri Mäntyvaara» er en av de finske filmene under årets TIFF, noe iTromsøs Egon Holstad jubler for. Foto: TIFF 

 

Men … men ... men … skal det ikke være noen finske filmer på TIFF i år, da? Jooooda, klart det skal være finsk film på TIFF! Jeg kan i grunnen ikke redegjøre grundig for hvorfor, men jeg har – siden festivalen spede begynnelse i 1991 (med blant annet den fantastiske og finske filmen «I Hired a Contract Killer» av Aki Kaurismäki) – alltid sett etter finske filmer i programmet.

Denne skal etter sigende være en romantisk komedie, som i utgangspunktet er noe av det verste jeg vet, men med Finland som bakteppe, kan vi nok uansett forvente oss både mørk humor og noe annet enn det vi normalt forbinder med terningkast 3-filmer med Goldie Hawn eller Hugh Grant i hovedrollene.

Kjetil Viks fem utvalgte

6. «AUSTERLITZ» (Tyskland, 2016)

TANKEVEKKENDE: I

TANKEVEKKENDE: I "Austerlitz" snur regissøren kameraet mot turistene, mot oss som flokker til blant annet tidligere konsentrasjonsleire for å ta galskapen nærmere i øyesyn. Det kan bli både tankevekkende og interessant. Foto: TIFF 

 

Vi reiser ut i verden som turister som aldri før, enten det er for å slikke sol i Syden eller oppsøke steder med spesiell arkitektur, natur, kunst eller krigshistorisk betydning for å oppleve historiens sus. Hva ser vi på, og hvordan oppfører vi oss på steder det har for eksempel har foregått massemord?

Det var spørsmålene regissør Sergei Loznitsa stilte seg da han tok med seg filmkameraet til de tidligere konsentrasjonsleirene Dachau og Sachsenhausen. Med bruk av statiske, observerende kameraer gir regissør oss et innblikk i kollektiv adferd, mens besøkende turister flyter inn og ut av bildet. Det høres unektelig ut som et spennende filmprosjekt, spesielt siden undertegnede selv har vært turist både i Auschwitz og Birkenau i Polen.

7. «EX LIBRIS – THE NEW YORK PUBLIC LIBRARY» (USA, 2017)

BAK BOKHYLLENE: Frederick Wiseman er kjent for sin observerende filmstil. Etter 12 uker i The New York Library foreligger filmen om livet blant og bak bokhyllene. Foto: TIFF 

BAK BOKHYLLENE: Frederick Wiseman er kjent for sin observerende filmstil. Etter 12 uker i The New York Library foreligger filmen om livet blant og bak bokhyllene. Foto: TIFF 

 

Høres en tre timer og sytten minutter lang film om et bibliotekbesøk ut som en dårlig idé? Lukter det ikke møllkuler og mugg lang vei? Ikke med mindre det er dokumentarfilmskaperen Frederick Wiseman (87) som står bak. Han hadde visstnok ikke de store planene da han oppsøkte hovedbygningen til The New York Library på 5th Avenue på Manhattan.

Der oppholdt han seg i 12 uker i strekk. Bibliotekene er jo blitt de nye kulturhusene, med bokbad, debatter og konserter. Wiseman er kjent for sin observerende stil, og i filmen møter vi alt fra bibliotekarer, akademikere og studenter til hjemløse på jakt etter husly. Når to av undertegnedes musikalske favoritter, Patti Smith og Elvis Costello, også dukker opp i filmen, er det desto større grunn til å få den med seg.

8. FILMKONSERT: THE DODGE BROTHERS / «BEGGARS OF LIFE» (USA, 1928)

KONSERTFILM: The Dodge Brothers, som slett ikke er brødre, spiller live på når stumfilmen

KONSERTFILM: The Dodge Brothers, som slett ikke er brødre, spiller live på når stumfilmen "Beggars of life" fra 1928 ruller over lerretet på Verdensteatret.  Foto: Tom Catchesides

 

Levende musikk til stumfilmer har blitt den nye satsingen til TIFF, med ikke mindre enn tre filmkonsert-tilbud på årets program. TIFF har jo de årlige Stumfilmdager i september, nå blir det også mulig å bli hensatt til stumfilmens storhetstid i januar. TIFFs faste huspianist, Ben Model, spiller til Terje Vigen-filmen i Ishavskatedralen, men det ligger også an til en skikkelig stumfilmkonsert på Verdensteatret når «Beggars of life» vises til levende musikk av det britiske skiffle/bluegrassbandet Neil Brand & The Dodge Brothers.

Filmen beskrives som en intens og underholdende historie om undertrykte og desperate mennesker på en farlig ferd gjennom skyggesiden av et Amerika på vei inn i Den store depresjonen. Filmmusikken skal visstnok matche filmen perfekt. Det ligger med andre ord an til en skikkelig musikalsk og filmatisk festaften.

9. «CLOSE-KNIT» (Japan 2017)

FORDOMMER: Selv om Japan er et forholdsvis tolerant samfunn, dukker fordommene raskt opp når man graver litt. Det får 11-åringen Tomo erfare i filmen

FORDOMMER: Selv om Japan er et forholdsvis tolerant samfunn, dukker fordommene raskt opp når man graver litt. Det får 11-åringen Tomo erfare i filmen"Close-knit". Foto: TIFF 

 

«Velkommen til et filmunivers befolket av karakterer som ikke er gift, ikke er i romantiske forhold, ikke bor med foreldrene sine, ikke har barn. De er som oftest venner som har andre ting felles. Legg til at de aller fleste i dette universet er kvinner. Japanske kvinner». Slik introduseres den japanske regissøren Naoko Ogigami i TIFF-programmet.

Japanske filmer har i alle år hatt sin plass på TIFF. Ogigamis filmer beskrives som Iyashi-kei eiga, filmer som «heler vårt følelsesliv», noe som har gjort henne svært populær i hjemlandet, blant både kvinner og menn. Japan er et spennende land, med en brutal historie, og et folk som blant annet reiser til Tromsø for å oppleve nordlyset. I «Close-knit» skildres store samfunnsomveltninger og tabubelagte temaer i det japanske samfunnet. Kanskje kan vi gjennom filmen lære litt mer om nordlysturistene.

10. «MANNEN MOT STRØMMEN» (Iran, 2017)

STANDHAFTIG: Filmens hovedperson Rexa lar seg ikke knekke av motstand i form av et korrupt samfunnssystem, han tror rettferdigheten vil seire til slutt.

STANDHAFTIG: Filmens hovedperson Rexa lar seg ikke knekke av motstand i form av et korrupt samfunnssystem, han tror rettferdigheten vil seire til slutt. "Mannen mot strømmen" gir et unikt innblikk i dagens Iran. Foto: TIFF 

 

Iran er stadig vekk i nyhetsbildet, nå nylig da folk protesterte mot myndighetene som følge av stigende priser og høy arbeidsledighet. I Mohammad Rasoulof nye film forteller han om enkeltmenneskers skjebne under et autoritært regime. Filmens hovedperson Reza bor sammen med familien på landsbygda hvor han prøver å livnære familien etter å ha falt i unåde hos arbeidsgiveren.

Noen prøver imidlertid å legge beslag på gård og grunn, og det blir ikke enkelt å stå imot sterke usynlige og korrupte samfunnskrefter. Regissøren legger ingen bånd på seg i sin samfunnskritikk, som førte til at han ble fratatt passet da han i november skulle reise til Oslo for å vise filmen på festivalen Film fra sør. Filmen fikk i fjor prisen for beste film i programmet «Un Certain Regard» i Cannes.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.