Filmanmeldelse

«Vakker og øm kjærlighetshistorie»

Ung og umoden kjærlighet blomstrer i vakre Nord-Italia.
OSCAR-NOMINERT: «Call Me By Your Name» er nominert til fire Oscar, blant annet for beste film og beste mannlige hovedrolle. Foto: UIP 

OSCAR-NOMINERT: «Call Me By Your Name» er nominert til fire Oscar, blant annet for beste film og beste mannlige hovedrolle. Foto: UIP 

Først en liten advarsel: Den italiensk-amerikanske «Call Me By Your Name» kan bli for mye om du er allergisk mot for mye sukkerglasur og retrokitch.

Som ramme for sin fortelling har nemlig regissør Luca Guadagnino valgt å bruke et usedvanlig vakkert Nord-Italia, en usedvanlig vakker, ressurssterk og klok familie, plassert i den mest «vakker-kitche» perioden av 80-tallet.

Klarer du å se forbi disse «hindringene», kan du lene deg tilbake og nyte. Dette er film av ypperste klasse.

Et stødig skuespillerensemble, en regissør som definitivt vet hva han driver med, en fotograf som klarer å fange både landskapets blendende skjønnhet og samtidig gjøre det spennende og kontrastrikt. Vakkert er bare forbokstaven.

Så til selve historien: 17 år gamle Elio (Timothée Chalamet) bor med mor – oversetter og intellektuell – og far – arkeologiprofessor – i en vakker villa i Lombardiet.

Dit kommer – for å bo en sommer – farens student Oliver, som umiddelbart sjarmrer hele landsbyens gutter og jenter. Spesielt kanskje de siste.


Elio er kanskje ikke helt overbevist i starten, men etter hvert smelter også han.


 

Det hele utvikler seg til en øm kjærlighetshistorie som ikke etterlater et øye tørt mens den sakte beveger seg fremover.

Unge Elios søken etter seg selv, ekte kjærlighet og en fungerende relasjon til omverdenen er fint og ømt formidlet av Timothée Chalamet. Den selvsikre amerikanske gjestestudenten Oliver spilles nyansert og overbevisende av Armie Hammer.

Jeg vil også gi et ekstrapoeng til filmmusikken: Sufjan Stevens leverer to aldeles vidunderlige kjærlighetssanger – «Visions of Gideon» og «Mystery of love» som er spesialskrevet for filmen. Den sistnevnte sangen har - velfortjent - fått en Oscar-nominasjon for beste originalsang.

Det som hindrer filmen fra å få toppscore fra meg, er en noe manglende realisme hos de andre rollene i filmen, de er på en måte «larger than life» alle sammen – den hypersensitive moren, den kloke faren, den oppofrende jentekjæresten og resten av nettverket rundt Elio og Oliver. Det blir vel mye understrekninger med bred pensel.

Filmen har fått fire Oscar-nominasjoner; for beste film, beste mannlige hovedrolle (Timothée Chalamet), beste adapterte manus og beste originalsang.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.