Filmanmeldelse

«Skuespillerveteraner i storform»

«The Post» er et velsmurt og underholdende drama om maktkamp og medienes ansvar, som beviser at de gamle fortsatt er eldst – også i Hollywood.
DET TRYKTE ORDS MAKT: Tom Hanks (i midten) spiller Ben Bradlee, redaktøren i The Washington Post som var en av hovedpersonene i innhentingen av «The Pentagon papers», som avslørte regjeringens dekkoperasjon om Vietnamkrigen. Foto: Nordisk Film Distribusjon 
        
            (Foto: Niko Tavernise)

DET TRYKTE ORDS MAKT: Tom Hanks (i midten) spiller Ben Bradlee, redaktøren i The Washington Post som var en av hovedpersonene i innhentingen av «The Pentagon papers», som avslørte regjeringens dekkoperasjon om Vietnamkrigen. Foto: Nordisk Film Distribusjon  Foto: Niko Tavernise

Steven Spielbergs nye film skildrer hvordan avisen The Washington Post, anført av eier Katharine Graham og hennes redaktør Ben Bradlee, i 1971 avslørte hvordan den amerikanske regjeringen igjennom flere tiår hadde drevet en stor dekkoperasjon angående deres militære innblanding i Vietnam.

Under alvorlige trusler fra politisk hold risikerte avisens eier og medarbeidere både karrierer og fengselsstraff for å avdekke statshemmelighetene som sto skrevet i det som i dag er kjent som «The Pentagon papers».

I sin monolog under årets Golden Globe-utdeling i januar sa programleder Seth Meyers: «The Post» er et drama av Steven Spielberg om journalistisk integritet, med Meryl Streep og Tom Hanks i hovedrollene – før han ble avbrutt av en kollega som allerede sto klar med armene fulle av priser.

Det var en strålende vits, som stemmer godt overens med virkeligheten. Det er alltid skyhøye forventninger til Spielberg, og selv om han har levert noen middelmådige filmer – spesielt i det siste tiåret – er han fortsatt en mester når det kommer til å fortelle dramatiske historier med en solid nerve og høy underholdningsverdi.

Med snart et halvt århundre i bransjen, og i underkant av 60 filmer på samvittigheten, skulle det selvfølgelig bare mangle at ikke Spielberg visste å trykke på de rette knappene. Det gjør han fortsatt, godt hjulpet av sine solide kompanjonger.


 

Et eksempel på en av dem er fotograf Janusz Kaminski, som har håndtert kameraet for Spielberg siden «Schindlers liste» i 1993. Det har ført ham både ut i krig og i kamp med romvesener og dinosaurer, og selv om de opererer innenfor en ganske så begrenset scenografi her, ser filmen rett og slett fantastisk ut.

Det skal noe til for å få samtaler på møterom og kontorer til å fremstå som spennende, men Kaminskis kamera ser ut til å ha øyne overalt og beveger seg tidvis på tvers av både fysiske og filmatiske regler.

Det er mange høner å plukke med årets Oscar-nominasjoner, men at Kaminski er utelatt i kategorien for beste foto er kanskje den største av dem alle.

OMRINGET: Meryl Streep spiller Katharine Graham, som var den første kvinnelige eier av en stor avis, og tok beslutningen om å publisere de avslørende dokumentene i The Washington Post, til tross for sterk motstand fra mennene rundt seg. Foto: Nordisk Film Distribusjon 
        
            (Foto: ©2017 Niko Tavernise)

OMRINGET: Meryl Streep spiller Katharine Graham, som var den første kvinnelige eier av en stor avis, og tok beslutningen om å publisere de avslørende dokumentene i The Washington Post, til tross for sterk motstand fra mennene rundt seg. Foto: Nordisk Film Distribusjon  Foto: ©2017 Niko Tavernise

 

Foran kamera har regissøren forent to av Hollywoods største tungvektere i hver sin klasse. Tom Hanks (som her jobber med Spielberg for femte gang) har nærmest egenhendig personifisert den erke-amerikanske «good guy» gjennom årtier nå, og selv om enkelte av hans roller på papiret kan virke ordinære og usensasjonelle, er han unektelig i en klasse for seg når det kommer til å levere dem. I «The Post» spiller han noe så sjeldent som andrefiolin, men hvem gjør ikke det i selskap med Meryl Streep?

Hun leverer nok en nydelig rolleprestasjon, avbalansert og ærverdig i hver avgjørelse, som avisens eier og øverste ansvarlig for konsekvensene regjeringen truer med. Det har resultert i hennes 21. Oscar-nominasjon (tell dem: enogtyve!), den eneste «The Post» mottok i tillegg til dens symbolske nominasjon for beste film.

Man kunne skrevet mye mer om denne filmen, primært om dens mange styrker – men også skjønnhetsfeil, men de harde fakta er at «The Post» leverer akkurat det du ønsker og trenger at den gjør: Bunnsolid filmkunst til både ettertanke og nytelse fra de aller beste i bransjen.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.