Jubileumsmarkeringen av Bergman startet sist torsdag med visning av «Jomfrukilden» fra 1960, og avsluttes i desember med juleklassikeren «Fanny og Alexander» fra 1982.

Født for 100 år siden

– Ingmar Bergman er en viktig kunstner og den største skandinaviske filmskaperen som har levd. Formidling av filmarven er en viktig del av cinematekenes arbeid, det får vi god anledning til i forbindelse med at Bergman ville fylt 100 år i år, sier daglig leder Sveinung Wålengen på Verdensteatret kino.

Verdensteatret skal vise rundt 20 Bergman-filmer i løpet av 2018, i tillegg til at kinoen ønsker å invitere gjester og vil ha flere arrangementer i forbindelse med 100-årsjubileet.

Ufortjent rykte

– Så å si alle filmene vi viser er restaurert av Svensk Filminstitutt, i tillegg til at vi viser noen fra Nasjonalbiblioteket. Dette blir en god anledning til å få innblikk i Bergmans filmer.

Wålengen mener Ingmar Bergman (1918–2007) har fått et rykte han ikke fortjener, som en tungsindig og litt sær filmskaper. Nå håper han Bergman-visningene vil endre litt på det inntrykket.

– Vi viser ikke filmene kronologisk, men veksler mellom å vise lettere komedier og litt tyngre filmer. Han har fått et ufortjent rykte for å lage tunge og trasige filmer, men han var også en god humorist, vil jeg si. Han lagde flere komedier, påpeker Wålengen.

I tillegg til å være filmskaper var Bergman en legendarisk teaterregissør og anerkjent forfatter. Han var gift fem ganger og levde sammen med skuespilleren Liv Ullmann i perioden 1965-1970. Sammen fikk de datteren Linn Ullmann. Liv Ullmann spiller i syv av Bergman-filmene som vises i jubileumsåret.

– Bergman har et spesielt blikk for kvinnelige karakterer i filmene sine, og det er få regissører som skildrer kvinnelig psyke som ham. Det henger kanskje sammen med han var gift så mange ganger.

LIV OG DØD: «Hviskninger og rop» (1972) er en film hvor fire kvinner og deres forhold til liv og død, samt den smertefulle tvil om Guds eksistens, står i sentrum. Liv Ullmann (bildet) og Harriet Andersson har to av de bærende rollene. Foto: Stiftelsen Ingmar Bergman

Vil inspirere unge

– Mener du Ingmar Bergman har noe å si dagens unge?

– Jeg tror filmene vil inspirere unge folk til å fordype seg i en kunstner som evner å drøfte det menneskelige på en tidløs måte, i filmer som handler om kjærlighet, identitet og mellommenneskelige forhold. Selv handlinger lagt til middelalderen, slik de er i enkelte av Bergmans filmer, føles likevel moderne. Få filmregissører har et like klokt blikk på mennesker som ham.

Hans beste periode

– Hva er dine personlige Bergman-favoritter?

– «Hviskninger og rop», «Persona» og «Fanny og Alexander». Vi avslutter Bergman-året med visning av TV-versjonen av «Fanny og Alexander» i desember. Det er litt sånn med Bergman at dersom man først liker noen av filmene, liker man det meste. Han har en tydelig stemme, noe som kjennetegner gode regissører, og det er alltid noe interessant å finne i filmene hans.

– Når mener du han laget de beste filmene?

– I perioden 1955 til og med 1973. Da var det nesten bare gode filmer. Etter det gjorde han mye TV-produksjoner og det var spredt mellom høydepunktene, sier Sveinung Wålengen.