Tanken på å skulle trille terningkast og anmelde en så personlig dokumentar som «Røverdatter», gjøres med blandede følelser.

Hvordan skal man vurdere en datters skildring av sin egen far? Hva om jeg synes den er dårlig? Er det greit?

Etter å ha sett filmen kan jeg heldigvis puste lettet ut. Dette er en vellaget dokumentar som klarer å holde på publikums interesse og fortelle en nøktern og fin historie om det å bli tildelt en forelder som du elsker av hele ditt hjerte, uansett hvor ofte du blir skuffet.

Nylig utdannede filmskaper Sofia Haugan har ikke sett pappaen sin Kjell Magne på veldig lenge. Dette etter at hun som tiåring måtte leve på skjult adresse sammen med moren, på grunn av hans voldelige adferd. Filmen starter med at hun er på leting etter ham og finner ut at han er i fengsel.

Når han så kommer ut igjen, hjelper hun ham med å få leilighet, jobb og å komme seg på beina, i tillegg til å dokumentere det hele, på godt og vondt.

Hele tiden skjønner vi at hennes største drøm er å bidra til å hjelpe faren ut av rus og kriminalitet. Hjelpe ham til å få et ordentlig liv og bli kvitt de dårlige. Det er lettere sagt enn gjort.

Jobben mister han ganske kjapt og det tar ikke lang tid før han begynner å ruse seg på amfetamin, Det merker man tydelig på Kjell Magne. På kort tid ser man at kroppen hans forandrer seg betydelig og forfaller likeså.

OPP- OG NEDTURER: Sofia og Kjell Magne Haugan opplever begge to både opp- og nedturer gjennom filmen. Foto: Magnus Tombre Bøhn. © Indie Film AS

Igjen begynner han å bedrive småkriminalitet og gå tilbake til sine gamle vaner. Likevel er Sofia der. Hun prøver å hjelpe ham så best hun kan, drømmen er å få ham inn på «rehab», da kan alt bli lettere, men først må man jo finn et sted som både vil ta imot Kjell Magne, kjæresten hans Trude og hennes hund Ada.

Selv om hun låner faren et kamera og ber ham filme seg selv, er det hennes historie som fortelles.

PÅ EGEN HÅND: Når Kjell Magne Haugan filmer seg selv får vi et innblikk i hvordan han lever livet sitt. Foto: Magnus Tombre Bøhn. © Indie Film AS

Det er først og fremst kjæresten Magnus Tombre Bøhn som filmer henne i møte med faren. De er like på mange måter, bade av utseendet og i temperament, glimtet i øyet og deres felles humor.

Det snakkes ikke direkte om hva som skjedde med Sofia og moren da hun var liten, men som publikummer skjønner vi likevel. Som når faren blir konfrontert med en voldsdom fra 14 år tilbake og den er så vanskelig for ham å snakke om at tårene hans presser på.

Eller når Sofia sier at hun ikke kunne ha hatt kontakt med faren sin dersom hun ble redd ham. For hun blir ikke redd, adrenalinet øker og hun blir sint, akkurat som ham.

RØRENDE: Det er mye i filmen som er sterkt, men det er alltid naturlig og blir aldri overdrevet. Foto: Magnus Tombre Bøhn. © Indie Film AS

«Røverdatter» viser et fint og et tilsynelatende realistisk bilde av hvordan det er å være rusavhengig og hvordan det preger de pårørende. Den er ikke for sentimental og dveler ikke ved de tunge og mer sørgelige partiene.

Overraskende nok har den en god dose humor og Sofias modne tilnærming til farens situasjon preger naturlig nok hvordan historien fortelles.

Det gjør «Røverdatter» til en annerledes dokumentar og på tross av sitt bekmørke tema har den flere lysglimt.