Fra 2006 til 2011 gikk TV-serien «Big Love» sin seiersgang. Da serien startet var jeg 17 år og syntes at en serie om polygami i Utah hørtes helt uinteressant ut. Et par år etter at serien ble avsluttet kom jeg over en episode som gikk i reprise på det jeg tror var TV3, den vekket interessen min, men jeg lot det være med det.

Så fikk jeg et tips nylig om at «Big Love», var en serie som trolig kom til å falle i smak hos meg. I mange år hadde den ligget og ventet i underbevisstheten min og nå lå den på HBO Nordic og ventet på meg. Det at jeg fikk influensa og dermed mulighet til å se flere episoder på rad, enn jeg er villig til å innrømme, gjorde at jeg bestemte meg for å gi denne serien en reell sjanse. Det er jeg glad for.

Mormonerland

Handlingen utspiller seg som tidligere nevnt midt i tjukkeste mormonerland, Salt Lake City, Utah. Der har det for lengst blitt forbudt å bedrive polygami. Likevel er det noen som bryter denne loven.

De som er åpne om dette bor i fundamentalistiske bosettinger hvor de kler og lever som det skulle vært på 1800-tallet. De «andre» som tilsynelatende lever et normalt liv ute i den morderne verden, må holde det skjult. I Big Love møter vi begge deler, men det er først og fremst sistnevnte som skaper utgangspunkt for serien.

Nyfrelst

Bill Hendrickson er en utbryter fra bosettingen og levde i mange år kun sammen med sin kone Barbara og deres tre, snart voksne barn. Etter at hun overlvedre en kreftsykdom ble Bill «nyfrelst» igjen, og de bestemte seg for å bli polygame. Han giftet seg med Nicki (også hun fra bosettingen) og etter hvert mer frilynte og unge Margene. Sammen lever de livene sine i de tre nabohusene skjult for omverdens, mens Bill hopper fra kone til kone hver natt.

Det høres kanskje vanskelig ut å skulle kunne relatere seg til dette på noen som helst måte. På  tross av rammene utenfor er dette et solid karakterdrama hvor de ulike rollefigurene utvikler seg på stadig nye og overraskende måter. Da vil jeg spesielt trekke fram Chloë Sevigny i rollen som Nicky Grant. Uten å spoile for mye, utvikler hennes figur seg aller mest gjennom de fire sesongene og din opplevelse av henne kommer garantert til å endre seg fra første til siste sesong.

Ny «skurk» hver sesong

I hver sesong dukker det opp en «skurk», gjerne i form av en sprø. fundamentalistisk polygamist (med Harry Dean Stanton som høydepunkt) som holder spenningen oppe gjennom samtlige fem sesonger. Dette bidrar også til å skape en helt egen «creepy» stemning som hele tiden ligger under, representert i det særdeles velplukkede soundtracket.

Nei, man vil nok aldri rope «hurra» for flerkoneri, men her får du en bredere forståelse og innsikt i hvorfor og hvordan folk lever sine liv på den måten.

Skal du binge-watche noe i påsken anbefales dette på det sterkeste. Du vil gråte, le og ikke minst bli alvorlig forbanna – og det har man godt av iblant.