Etter å ha «seriefråtset» et par sesonger av «RuPauls Drag Race» tok jeg meg selv i å snakke høyere og mer aggressivt.
Det snek det seg også titt og stadig inn engelske ord og setninger i min dagligtale. Som «Oh my God», «like totally» og «sashay away», samtidig som terskelen min for å «throw shade» (fornærme folk) ble usympatisk lav.
Noe som ikke er så rart. Serien er en fantastisk blanding mellom «Top Model» og «Project Runway», hvor samtlige deltakere er menn som elsker, og ikke minst kan kle seg i, dameklær. Her holder det ikke å være pen eller flink til å sy.
Du må kunne alt. Se «amazing» ut, sminke deg bedre enn Kim Kardashian (de var først ute med contouring for å si det sånn), lage egne kostymer, spille skuespill, danse og ikke minst «mime for livet» (bare se programmet og du vil kjapt skjønne hva dette er).
I tillegg legges det opp til at deltakerne skal snakke dritt om hverandre, skape intriger og sette konkurranseinstinktet først. Alt ledet av RuPaul Andre Charles, verdens mest kjent dragqueen.
Premisset for serien er som følger: Cirka 13 deltakere med ulik bakgrunn, størrelse og alder, stort sett menn som liker å kle seg ut, blir valgt ut etter en lengre eliminasjonsprosess. Disse konkurrerer i flere forskjellige utfordringer, og i hver episode er det en som ryker.
Til slutt står det igjen en vinner. Hver sesong har sitt faste dommerpanel, men som i hver episode blir gjestet av storheter som Lady Gaga, Debbie Reynolds, Olivia Newton-John, Jessica Alba og Dita Von Teese, for å nevne noen.
Da jeg begynte å se på dette, var det en helt ny verden som åpnet seg for meg, fylt med farger, paljetter, boaer, rumpeimplantater og løsvipper. En verden som aldri slutter å fascinere. For bak all staffasjen står det som regel et menneske som har gått gjennom mange tøffe år og vanskelige tider.
Det er ingen lek å være dragqueen, det er steinhardt. Uten å dvele for lenge med deltakernes bakgrunn klarer de å gi et viktig innblikk i det livet de lever og har levd. At man får se dette gir en dybde til serien som er helt nødvendig for å klare å svelge alt det overdrevne og teatralske som oppstår mellom deltakerne.
Dette er en sosial serie og kan nesten sammenlignes med en ekstra spennende fotballkamp.
Alle har sin favoritt, du roper høyt til skjermen og hytter med neven når motstanderne utøver skitne knep mot konkurrentene. Her må likevel dommeren RuPaul aldri gå.
Akkurat den samlende faktoren ved programmet, som gjør at du kan diskutere det i timevis med andre fans, har bidratt til at showet nå turnerer verden rundt med de mest markante og dyktigste deltakerne.
Jeg har selv vært publikum på et slikt show i Oslo og det var så gøy og fascinerende. Det bidro til å underbygge at deltakerne i programmet er helstøpte showartister som har publikum i sin hule hånd, også live.
Foreløpig har jeg enda ikke fått sett alle sesongene. Du klarer rett og slett ikke å se ni sesonger i ett, da det er veldig intenst, men jeg vet at det er godbiter jeg gleder meg til å se.
Dette er serien som leverer på absolutt alle fronter til dem som digger mer klassiske reality-serier fulle av dramatikk, men også talentkonkurranser som «Idol» og «Norske Talenter». Alt unntatt første sesong ligger ute på Netflix.