TV-slavens utvalgte:

Her er drittkjerringa du kommer til å elske

Hovedpersonen «Fleabag» drikker seg drita, stjeler, ødelegger og sprer om seg med dritt.
TEATRALSK: Flebag er selvsentrert, kjip og ikke minst jævlig morsom. 	Foto: Amazon. 

TEATRALSK: Flebag er selvsentrert, kjip og ikke minst jævlig morsom. Foto: Amazon. 

Stort sett pleier protagonister å være sympatiske. Spesielt om de er kvinner. TV-serie-verdens Tony Sopranoer sjarmerer de fleste på tross av sine bestialske drap og elendige empati, men det er forfriskende å se en kvinne i denne posisjonen.

«Fleabag», som det kommer fram av navnet, er en søppelperson. Likevel vil du med tid både like – og skummelt nok - kjenne deg igjen i henne.

Britiske Phoebe Waller-Bridge er forholdsvis ung, spiller tittelrollen og har selv laget denne serien.

Det gjør at hun, ikke så overraskende, ofte kalles for Storbritannias Lena Dunham. «Fleabag» er både råere, kaldere og mer kynisk enn «Girls». Her er dama som dumper typen, fordi hun vet at han kommer til å vaske kåken dersom han flytter ut, hun runker til videoklipp av Obama samtidig som kjæresten ligger ved siden av og stjeler kunst fra sin sprø kunstner-stemor.



Alt dette er i seg selv ikke så ille, men Fleabag får ikke dårlig samvittighet. Hun angrer ikke på noen av sine handlinger. Det er ingen selvransakelse eller fylleangst, hun blir egentlig bare sur om det går utover henne selv.

I tillegg har hun en egen evne til å rote seg opp i kleine og morsomme situasjoner. Det være seg med en tilfeldig date eller sin dysfunksjonelle familie, som består av hennes ambisiøse og knusktørre søster, følelseskalde far og hennes tidligere gudmor, som faren giftet seg med etter at moren deres døde.

Underveis i serien får vi likevel vite om en tragisk hendelse, som overrasker og bidrar til at vi ser på Fleabag i et litt annet lys. En tvist vedrørende denne hendelsen gjør det hele enda mer komplisert, men bidrar også til å forstå henne bedre.

I likhet med flere av rollefigurene i de første sesongene av «Sex og singelliv» og «House of Cards» snakker også Fleabg titt og stadig til kamera. Dette grepet, som da bryter ned illusjonsveggen, synes jeg vanligvis er litt unødvendig og feil. Her funker det godt.

Det gjør at vi føler oss som en del av de absurde situasjonene hun drar oss inn i og enkelt kan kjennes oss igjen. Mange av oss har kanskje vært på et kurs eller lignende, hvor man føler at det som sies er helt latterlig og at man skulle gjerne hatt en venn der og utvekslet blikk med. Vi er Flebags venn som hun kan utveksle blikk med når hun kommer opp i slike situasjoner.

KOMISK TALENT: Phoebe Waller-Bridge som spiller Flebag er hysterisk morsom og full av fantastisk mimikk. 	Foto: Amazon 

KOMISK TALENT: Phoebe Waller-Bridge som spiller Flebag er hysterisk morsom og full av fantastisk mimikk. Foto: Amazon 

Virkeligheten Flebag lever i er ekte. Folkene her er folk vi alle møter hver eneste dag og ingen er endimensjonale. Folk har ikke bare gode sider, og det er ok. Det er greit å ikke være et kjempebra menneske hver eneste dag, man kan drite seg ut og man kan gjøre opp for seg.

De fleste av oss andre sitter kanskje igjen med en klump i magen om vi gjør noe dumt, men det er ærlig talt befriende å være vitne til noen som slipper den følelsen. I alle fall ser det tilsynelatende slik ut.

Dette er den perfekte dagen derpå-serien for alle. Kjenner du angsten krible i kroppen? Flebag er bedre enn paracet og får deg til å le, kanskje gråte litt og ikke minst rødme, mye.

Serien ligger på Amazon Prime. Den har foreløpig bare én sesong, som består av seks episoder.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.