– Vi rigger oss til i sofaen, pleddet er på og du setter på din absolutte favorittserie. Det er ikke lov å si «Heimebane» eller «The Last Kingdom» (TV-serier som Julia spiller i)? – Haha. Ja, jeg er har to favorittserier. Den ene jeg ikke kan komme vekk fra er «Handmaids Tale». Det er det mange grunner til. Som serie så er den helt fremragende i seg selv. Den har en helt egen form og langsomhet som jeg er veldig glad i. Den treffer også en sånn grusom nerve i vår samtidig.

 – Enig. Det er jo det som gjør den så ekstra creepy. Selv om boka er skrevet for mange år siden så føles det så nært og langt fra på samme tid. Det der ubehaget er verre enn å se på vold.– Ja, det er den nerven som gjør at det blir veldig, veldig ubehagelig. Det at kvinner er annenrangsborgere. Mange kvinner lever i undertrykkelse i dag og man ser i serien en sammenheng mellom de politiske tendensene vi ser nå. I tillegg er det helt fantastisk skuespill. Elisabeth Moss er bare så utrolig god.

– Jeg har nettopp kommet meg gjennom de to sesongene av «Top of the lake» og hun overbeviser gang på gang. Selv om hun er scientolog. – Ja, hun er fantastisk i «Mad Men» også. Hun spiller så godt og naturlig.

– Du sa det var to TV-serier. Den andre håper jeg er litt lystigere?– Det er den virkelig. Det er en svensk serie av dem som laget «Solsidan» som heter «Bonusfamilien». Den handler om Lisa og Patrick som gifter seg og tar med seg hver sin familie inn i ekteskapet.

– Litt som en moderne versjon av «Steg for Steg»? – HAHA! Ja! De er så gode skuespillere og de klarer å fremstille rollefigurene på et vis som gjør at man får sympati med dem. Den er rørende og veldig morsom og en bekreftelse på at ting ikke er svart-hvitt. Jeg vil spesielt trekke fram et øyeblikk mellom Barbro Margareta «Lill-Babs» Svensson og Marianne Mørch, de to spiller en scene som er noe av det fineste jeg har sett på TV.

– Er du litt på jobb når du ser på TV-serier?– Ja, men heldigvis på den måten at jeg kan bli veldig inspirert, mer det enn at jeg sitter og kritiserer det som foregår på skjermen. Noen ganger kan jeg sitte og tenke litt teknisk. For eksempel på gode scener som jeg ser at må ha vært vanskelig å spille inn, og så kan jeg noen ganger sitte og tenke litt teknisk noen ganger og de scenen var helt fantastisk og det må ha vært vanskelig å spille inn.

– Som skuespiller er det noen type serier du ikke liker?– Jeg liker alle type sjangre, men jeg har litt problemer med roboter Jeg sliter med å få empati for robotene.

– Som i «Westworld»?– Jeg ville aldri kalt «Westworld» for en dårlig serie. Jeg liker sci-fi, men jeg frykter mer for menneskene i den sjangeren robotene. De kan bygges opp igjen, men jeg glemmer ikke at de er bygget.

– Er det en TV-serie eller film folk kommer til å bli overrasket over at du digger? – Faktisk så er jeg veldig glad i en britisk serie, som jeg overhodet ikke er i målgruppa til. Den heter siste «Siste tango i Halifax». Den handler om et gammelt par som kjente hverandre som ung også gifter de seg som gamle. De spiller helt fantastisk.

– Nå skal du ikke spille i «vanlig» TV, men reality. Hvilken serie vil du delta i hvorfor?– Reality-show er fantastiske karakterstudier. Man er ofte redd for å overdrive når man jobber med en karakter, så ser man på en realityserie med ekte mennesker som er mye mer overdrevet. Det er veldig inspirerende, men personlig må jeg valgt en av de der bakeprogrammene.

– «Hele Norge baker»?– Ja, noe sånt. De andre realityseriene hadde jeg ikke klart. Jeg hadde vært så bevisst på klippernes makt og konkurranseaspektet. Baking derimot. Det liker jeg veldig godt.

– Er du god til å bake?– Tja. Da jeg var liten bakte jeg mye sammen med bestemor. Så jeg har noen oppskrifter som jeg er god på og som jeg baker igjen og igjen.

– Hva da?– Gulrotkake med et kilo gulrøtter og en fondantlignende sjokolademuffins som er myk inni.

– NAM! Jeg får vann i munnen. Du lever jo av å spille andre, men hva om noen skulle spilt deg? Hvem skulle det vært? – Det er et vanskelig valg, det finnes jo så mange kule skuespillere. Likevel, dersom jeg skal trekke fram en så er det Olivia Colman, som spiller i «Broadchurch».

– Ja, hun som skal ta over rollen som dronning Elisabeth i «The Crown». Hun er jo en del år eldre enn deg da?– Det er sant, men jeg håper jo at filmen om meg ikke skal lages helt enda. Elisabeth Moss kunne jo spilt meg som ung og Sarah Paulson som litt eldre.

– Apropos alder, det har jo vært debattert en del i det siste det med kvinnelige skuespillere og alder. At jo eldre man blir jo færre roller får man. Hva tenker du om det? – Ja, det har vært satt spesielt søkelys på den yngre generasjonen, men det er også veldig spennende og viktig å kunne fremstille eldre. I filmindustrien i USA, hvor man finner de mest ekstreme tilfellene så blir jo kvinnene på min alder sett på som for gamle i mange sammenhenger. Det er jo helt sinnssykt og ikke minst urealistisk.

– Ja der spiller jo ofte svært unge kvinner kjærester til godt voksne menn, og selv om det skjer iblant så er det ikke direkte «vanlig». Aldersforskjellen mellom deg og John Carew (spiller ektemannen til Julia i «Heimebane» red.anm.) er jo derimot ikke så stor.– Haha! Nei, vi er innenfor samme tiår.

– Hvem kunne ikke spilt deg da?– Det er nok mange som kan spille meg. Den første jeg tenker på er kanskje Jack Nicholson som har det demoniske i seg. Han er en fantastisk skuespiller, men har en distinkt stil som ingen andre kan gjøre, som likevel er ganske langt fra meg.