Døden er noe av det skumleste jeg vet, og jeg synes vanligvis ikke det er noe å spøke med. Dersom det gjøres, så skal det gjørs på en smart måte. Derfor er det ekstra deilig når noen lager kultur som gjør at du faktisk kan le av døden på en «god» måte, om det er lov å si. TV-serien «The Good Place» får deg til å gjøre nettopp det.

Eleanor Shellstrop (Kristen Bell) våkner opp i livet etter døden hvor hun møter den udødelige arkitekten Michael (Ted Danson). Michael jobber med å designe de ulike «etter døden»-verdenene, og dette er hans første egendesign kalt «The good place».

GODE ANSIKTSUTRYKK: Kristen Bell er hysterisk morsom i hovedrollen som ELeanor Shellstrop.

Her er alt vakkert, grønt og skjønt. Dette er stedet folk fleste drømmer om å ende opp når de dør, hvor alt og alle tilsynelatende lever i den skjønneste harmoni. Shellstrop vet at hun oppførte seg som et dårlig menneske da hun levde. Hun blir derfor mildt sagt sjokkert da hun skjønner at hun har kommet til det som ser ut til å være en ekvivalent til himmelen.

Her skal hun leve side om side med folk som har vært opptatt av å gjøre gode gjerninger og få verden til å bli et bedre sted da de levde, folk som fortjener det. Det har ikke Eleanor gjort.

For ikke å bli «tatt på fersken» og ende opp i «the bad place», altså helvete, bestemmer hun seg å for å lære å bli et godt menneske. Flaksen kommer derfor nok en gang hennes vei når hun blir kjent med etikkprofessoren Chidi (William Jackson Harper) som skal lære henne den grunnleggende kunnskapen for å tilegne seg en god moral.

Det hele byr naturligvis på en rekke forviklinger, og det blir stadig vanskeligere for Eleanor å skjule sitt egentlige jeg.

Fra første anslag må man bare akseptere premisset om at dette er et absurd univers, hvor det å sette spørsmålstegn ved det som foregår er sløsing med tid. Det er tross alt snakk om livet etter døden her, ikke glem det.

Likevel er ingen av oss perfekte og det er enkelt å le når hun tar på seg ansvaret for å vise de sidene av mennesket de fleste av oss holder for seg selv.

Kristen Bell, kjent fra blant annet tenåringsdrama-serien «Veronica Mars» og «Frozen» er et komisk talent, som virkelig får stråle i «The good place».

Bell har en helt egen evne til å bruke mimikk for å vise følelser og klarer på uanstrengt vis å skifte fra å være fullstendig avslappet til å bli helt krakilsk, uten at det blir slitsomt (et eksempel på det motsatte er eksempelvis samtlige rollefigurer i «Gilmore Girls»). Ted Danson i rollen tidenes mest kontrollerte, udødelige mann er også et morsomt gjensyn, og han ser ut til å trives i rollen.

Første sesong av TV-serien, som er produsert av NBC ligger på Netflix, og er dessverre også den eneste jeg har sett. Sesong to kom i fjor, men er enda ikke enkel å oppdrive på streamingtjenester i Norge.

Har du lyst på litt «feel-good» om døden? Da er dette serien for deg!