De fleste som er født etter 1965 (nå er jeg grei), skjønner at filmen «Blockers» heter nettopp dette fordi den ikke kan ha sitt egentlige navn. Det navnet er «Cockblockers», noe den ikke fullt så subtile hanen på plakaten er med på å underbygge.
Med andre ord handler denne filmen utilslørt om å hindre noen fra å ligge med hverandre, om å blokkere for penis (beklager for at jeg malte det ut, men det gjør denne filmen også).
Handlingen er like enkel som den er banal. Julie (Kathryn Newton), Sam (Gideon Adlon) og Kayla (Geraldine Viswanathan) går siste år på high school og har vært bestevenninner siden første skoledag på barneskolen.
På grunn av moderne teknologi – det faktum at samtlige apple-enheter «snakker sammen», får Julies mamma Lisa (Leslie Mann) vite om denne berømte pakten. Dette får de to andre jentenes fedre nyss i. Den ene er den gigantiske fribryteren John Cena som spiller Kaylas pappa Mitchell. En karikert, erkeamerikanske pappa med masse muskler og et stort, følsomt hjerte. I et par sekunder trodde jeg det var en oppbolet versjon av Channing Tatum, men det viste seg at jeg tok feil.
Den andre er Sams pappa Hunter (Ike Barinholtz), den litt mer fraværende faren som, på tross av elendig økonomi, sørger for å ha limousinen på plass når datteren drar til ballet. Disse tre foreldrene bestemmer seg for å «cockblocke» døtrene sine, altså forhindre de i å fullbyrde samleiet, som en forelder ville sagt, starter på en «vill» jakt for å gjennomføre dette.
I teorien bør filmen kalles «vaginablockers», i og med at der snakk om jenter og ikke gutter som skal stoppes fra å ha sex, men nå vel – det begrepet er nok ikke like veletablert som det kanskje bør være. At filmen defineres som en «sexkomedie» er ingen stor overraskelse. Dette er én time og 44 minutter som nesten utelukkende handler om å forhindre tre unge jenter i å ha sex. Dersom dette premisset ikke vekker din filmappetitt, er det bare å holde seg unna. For det er hva du får servert her.
Hadde det vært en episode av – ja, la oss si «Modern Family» hadde det vært morsomt. 28 minutter, eller om så 42 rause minutter, hadde vært perfekt varighet for en slik historie. Problemet er når det dras ut i en langfilm. Det gjør at man må overvære lange og pinlige scener.
Som når mamma Lisa må gjemme seg inne på rommet når datteren skal ha sex, eller en lang kjøre- og spyscene som bare tar plass. Trolig har manusforfatterne Brian og Jim Kehoe (de som blant annet står bant den velkjente «Miss Undercover 2») hatt en god ide i bunnen, men så har de kommet på så veldig mye mer.
Likevel. Uansett hvor mye jeg kjemper mot mine indre demoner er filmen til tider underholdende, og på et vis utrolig befriende. Etter å ha konsumert tonnevis med filmer om «prom night» og high school i løpet av livet mitt er det befriende å se tre seksuelt forholdsvis frigjorte jenter som drikker, spyr og sier «fuck» hele tiden.
I likhet med hva «Sex og singelliv» gjorde for voksne kvinnelige rollefigurer på 90-tallet, kan denne trolig bidra til å gjøre unge kvinnelige rollefigurer litt mer spennende og mindre karikerte enn de pleier å være.
Som verken forelder eller tenåring er jeg nok ikke i målgruppa, men dette er trolig en film det er best for nevnte målgrupper å se hver for seg. Dersom dere er modige nok – kan dere prøve å se den sammen. Dere er herved advart.