• Endre Lund Eriksen, forfatter

– Hva er din absolutte favoritt-TV-serie? Det må for all del ikke være en animasjonsserie.– Her er det viktig ikke å si noe teit, altså.

– Det er bedre å si noe teit enn å si noe pretensiøst. – Det er mange gode for tida. Om jeg skal trekke fram en som ikke har fått så mye oppmerksomhet som den fortjener, er det «Atypical», en dramakomedie på Netflix. Den handler om en ung gutt som har autisme og hvordan familien takler dette. Den er morsom, varm og litt trist. Jeg liker best når det svir litt, kombinert med humor og varme.

– Siden du selv skriver bøker og manus for barn og ungdom. Liker du spesielt godt TV-serier som har den målgruppen?– Det er jo klart at jeg har en spesiell interesse for det som har barn, unge og familie som målgruppe. Likevel mener jeg at de seriene ofte treffer bredere enn kjernemålgruppen. Ofte handler det om helt generelle, menneskelige utfordringer som alle møter på, men som settes litt på spissen når man er ung.

– Har du sett «Atypical» sammen med barna dine?– Jeg tror det er sønnen min som tipset om den, men jeg har sett den alene, da. Den og en annen serie jeg må nevne i samme «sjanger» – «Everything Sucks», også den på Netflix.

– Det er jo en skikkelig nostalgiserie– Det fungerer veldig bra å bruke referanser slik. Når det tar mange elementer fra 90-tallet som jeg kjenner godt til, blir det dobbelt så moro.

– Akkurat som «Stranger Things» for 80-tallet?– Den liker jeg for så vidt også veldig godt, spesielt første sesong. De gjør en kjempekul vri på alle de 80-tallsklisjeene og alt det som både var kult og litt rart på 80-tallet. Som for eksempel Stephen King-filmene, hvor jeg synes noen var kjempedårlige, mens andre var kjempespennende. De har også tatt litt fra de skrekkfilmene fra 80-tallet, kombinert med «The Goonies» og «E.T». Jeg synes de klarer det på et elegant vis.

– Dersom du skal vie hele kvelden din i sofaen foran TV-en, hvordan vil du beskrive din perfekte TV-kveld?– Det kan variere litt. Når jeg reiser, laster jeg ned serier på iPaden. Dersom jeg trener, ser jeg også på TV-serier samtidig som jeg løper på tredemølla.

– Herregud! Det er jo helt genialt. Går det an?– Ja! Jeg husker fra gammelt av at det var så teit med dem som leste avisen samtidig som de trente. Men nå gjør jeg det jo på et vis selv, spesielt når man løper på tredemøllen eller sykler. Det er likevel ikke hva som helst som passer å løpe til.

– Hva er den perfekte løpeserien?– Det bør være litt morsomt. Gjerne en dramakomedie med episoder som varer cirka en halvtime. Bortsett fra på fly eller treningsstudio ser jeg serier på TV-skjermen. Stort sett på streaming, nesten aldri direkte.

– Ser du mye hjemme med familien?– Det er faktisk veldig få ting alle ser i lag. Noe ser jeg med datteren min, noe med konen min og noe med sønnen min.

– Ser du mest på TV av alle?– Jeg tror kanskje barna mine ser mest.

– Du må velge mellom TV-serie eller film for resten av ditt liv. Hva velger du?– Da ville jeg gitt opp TV-serier.

– Oi! Det er det ikke mange som gjør i denne spalten.– Det har litt med at det er så mange store og klassiske filmer som jeg ikke vil gå glipp av, både de jeg har sett og de jeg ikke har rukket å se ennå. Det å ikke få se de igjen ville vært en høy pris å betale.

– Er det noen filmer som ville vært spesielt trist å ikke få sett igjen?– Det er noen av de Pixar-filmene som peker seg ut. Spesielt «Up» og «Toy Story»-filmene kan jeg se igjen og igjen. Også er jeg veldig glad i «La La Land».

– Jeg elsker «La La Land»! Det er den eneste filmen jeg har kjøpt på iTunes så jeg kan se den igjen og igjen.– Det er en sikker vinner, og spesielt på grunn av musikken. Jeg hørte masse på filmmusikken før jeg i det hele tatt så filmen. Fra barndommen er den største filmopplevelsen av dem alle «Tilbake til fremtiden». Jeg fikk bakoversveis da jeg så den, og det var så heftig å skulle reise tilbake i tid. Det er den ultimate filmopplevelsen.

– Er det en TV-serie eller film folk kommer til å bli overrasket over at du digger? – Tragiske filmer. På filmfestivaler ender jeg alltid opp med de der triste barndomsfilmene som handler om trasig barndom og som gjør deg sønderknust. En konkret serie folk vil bli overrasket over at jeg liker, er en TV-serie som gikk på TV da jeg var barn som het «Heimat». Den var veldig «artsy» og seriøs. Den handlet om etterkrigstiden i München og var litt utfordrende i stilen.

– Du tvinges til å delta i en realityserie, hvilken serie vil du delta i hvorfor?– Ikke «Paradise hotell». Kanskje 71 grader nord. Selv om jeg hadde røket ut ganske tidlig.

– Hva om du da du skulle vært programleder for et TV-program?– Kanskje et sånt aktualitetsprogram. Et debattprogram

– Artig eller seriøst?– Seriøst. Jeg ville stilt politikere til veggs. Jeg skulle vært skikkelig vrang og vanskelig og stilt mange vrange spørsmål.

– Dersom filmen eller TV-serien om ditt liv skulle lages, hvem skulle helst spilt deg?– Kyle MacLachlan

– Den kom fort.– Han er en kul type som jeg har likt siden jeg så han som Dale Cooper i «Twin Peaks».

– Hadde du sett ham som Trey McDougall i «Sex og singelliv» ville du kanskje ikke valgt ham.– Den har jeg ikke sett.

– Hvem hadde vært den verst tenkelige til å spille rollen som deg da?– Dwayne Johnson hadde vært verst.

– The Rock?– Ja, han er en gråstein. Han har ingen karisma. Bare muskler.