I sofaen med Marianne:

– De ringte en gang og skulle ha meg med på «Beat for beat». Nei, takk

VIL HELST IKKE PÅ TV: Kristian Fr. Figenschow trives på scenen, men kommer aldri til å stille opp i en realityserie. 
        
            (Foto: Ronald Johansen / iTromsø)

VIL HELST IKKE PÅ TV: Kristian Fr. Figenschow trives på scenen, men kommer aldri til å stille opp i en realityserie.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

  • NAVN: Kristian fr. figenschow jr.

  • YRKE: Skuespiller

– Hva er din absolutte favorittserie?
– Der må jeg skuffe deg. Jeg følger ikke med på noen serie. Jeg følger med på to serier. Det ene er Premier League og det andre er Tippeligaen. Til nød kan jeg følge med på Obosligaen. Spør du meg om TV-serie, er det gresk for meg.

– Er det virkelig ingenting du har fulgt med på? Da du var yngre for eksempel.
– På begynnelsen av 80-tallet så fulgte jeg med på «Dynastiet», og det er til å skjemmes over i dag. Det var nytt og interessant på den tiden. I samme tidspunkt så vekket «Black Adder» vår interesse og det hadde vel mye med revy og teater å gjøre. Det lo jeg meg i hjel av. I ettertid har jeg sett det i timevis på DVD også. Det har formet meg, Finn Arve (Sørbøe) og Ørjan Haugli som scenearbeidere.


TV-slavens utvalgte

Fem minutter med denne TV-serien, og du er hekta

Liker du sterke farger, dramatikk, fantastisk musikk og sosialrealisme? Da er dette noe for deg.

 

– Hvorfor?
– Det er måten å bygge opp en historie på. At de bruker humor i en korrekt historisk kontekst. Det fascinerte oss veldig og var nytenkende. Det var et eller annet der som traff oss.

– På hvilken måte inspirerte det dere?
– Mye av de tingene bidro til å skape grunnlaget for Påtryneteatret, som jeg var med å etablere, men som jeg finta ut av da jeg fikk jobb på Hålogaland Teater, noen måneder før første forestilling.

– Når var du sist på kino?
– Det er mange år siden. Det beklager jeg å si. Det er den ufordelaktige delen av mitt yrke som gjør at jeg ikke kommer dit så ofte. Har jeg først fri på kvelden så velger jeg å gjøre andre ting. Men jeg følger med på hva som er populært og slikt. Likevel ser jeg først og fremst film i min egen stue.

– Er det en sjanger du liker spesielt godt da?
– Komedie selvfølgelig. Også er jeg glad i en god actionfilm. Jeg koser meg når jeg ser Bruce Willis i disse «Die Hard»-filmene.

– Er det en film folk vil bli overrasket over at du liker?
– Det er en film som har satt sitt preg på meg og det er «Cinema Paradiso». Den så jeg på kino, faktisk. Det var en vakker film som fikk en tragisk, men forståelig utgang.

– Dersom filmen om ditt liv skulle lages, hvem skulle spilt rollen som deg?
– Jeg registrerte at Finn Arve svarte at jeg skulle spille ham, så da kontrer jeg tilbake og svarer at han skal spille meg. Og det mener jeg. Han er en glimrende iakttaker og fanger de tingene som konfigurerer en god figur av meg, Årsaken til at vi synes han er morsom er fordi han har et alvor i bunnen. Derfor får han oss til å le. Han evner å pirke bort i noe vi alle kan kjenne oss igjen i.


 

– Hvilken realityserie kunne du tenke deg å være med i?
– Jeg forakter alle de realityseriene. Jeg forakter dem. For de folkene som er med må realiseringen av seg selv foregår via andres øyne og oppmerksomhet. De ringte en gang og skulle ha meg med på «Beat for Beat». Nei, takk.

– Det er jo ikke en realityserie engang.
– Jeg har vært med på «Nytt på nytt», det var det. Å være med på reality, nei, reis til helvete tur-retur.

– Ok, du skal slippe.
– Det er så fjernt fra meg. Jeg har et yrke som er offentlig og vises. Jeg tar to skritt fram og tar gjerne ett og et halvt tilbake. Jeg har valgt dette yrket av egen, fri vilje, men denne evige «Se og Hør»-springinga. Det er ikke for meg. Å gå på rød løper foran en premiere. Nei, god jul.

– Ikke på teatret?
– Nei. Når jeg har fått applaus har jeg gjort mitt.

– Du soler deg ikke i din egen glans?
– Det er det dummeste jeg vet.


 

– I dag føler kanskje unge folk at de må delta i reality og være med på den røde løperen for å bli lagt merke til?
– Jeg startet i likhet med mange andre som skuespiller ved å være med på revy og en del av et sosialt prosjekt. Der var noen teknikere, andre sto på scenen. Jeg lærte mer av å være med på det enn jeg har lært store deler av skolegangen min. Samarbeid betyr å få ting til. Der er alle like viktige. Hvorfor skal jeg da fremstå som viktigere enn de andre? Det er et apparat som ligger til grunne for å fortelle denne historien. Hvorfor skal jeg ta glansen? Når folk kommer på scene vest så ser de bare en tredjedel av teatret. Det er to tredjedeler igjen som sysselsetter andre folk som ikke står på scenen. Som skuespiller er du bare en bitte liten prikk i en stor helhet.

– Dersom du skulle vært programleder, hvem skulle du hatt som gjester?
– Det ene er Per Sandberg. Den andre er Bengt Eriksen. Jeg skulle plassert meg i midten av de to – og jeg hadde sluppet å stille ett spørsmål gjennom hele sendingen.

– Du vil virkelig ikke på TV?
– Om det ikke er behovsprøvd så, nei.


iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.