Jeg er sikkert forutinntatt, men det var noe med presentasjonen av Showtime-serien «Patrick Melrose» som ikke appellerte til meg. Kanskje var det slik fordi jeg tenkte at dette ville være «Sherlock 2.0» og tanken på å lide meg gjennom fem episoder med heroinmisbruk virket utålelig.

#DEN FØLELSEN: Selv om dette er ganske langt fra hverdagen til et gjennomsnittsmenneske, er Patrick en relaterbar figur.

Første episode starter i året 1982. Vi følger Patrick Melrose (Benedict Cumberbatch) til USA hvor han skal hente sin nylig avdøde fars urne. Han er noe så oppsiktsvekkende som en heroinmisbrukende overklassebrite som snakker Eton-engelsk.

Full av problemer, nerver og ulmende smerte. Hele USA-besøket bærer preg av at Melroses far ikke akkurat var «dad of the year», og at dette har bidratt til å definere hele hans voksne liv.

Fortellerteknisk overskygges akkurat dette dessverre av scener hvor hovedpersonen ruser seg, snakker til seg selv og svetter – i rett «Fear and loathing»-stil.

Det å se sekvenser hvor heroinen fyller blodårene og effekten det har, er ikke noe jeg setter spesielt stor pris på, men jeg holder heldigvis ut videre.

Så kommer andre episode og alt endrer seg. Skepsisen min knuses sakte, men sikkert og en fantastisk, rørende og grusom historie rulles fram. I denne episoden reiser vi tilbake i tid, nærmere bestemt til en dag i Sør-Frankrike da Melrose var åtte år gammel.

Serien består totalt av fem episoder, som hver representerer Edward St. Aubyns fem semi-selvbiografiske bøker. I tillegg til de foregående nevnte årstallene får vi møte hovedpersonen i 1990, 2003 og 2005.

De ulike episodene fortelles på ulike måter, og hver av de kan på et vis stå alene for seg selv. Benedict Cumberbatch er den som knytter dem sammen og leverer en av de beste skuespillerprestasjonene jeg har sett i en TV-serie på veldig lenge. En ting er å formidle de fysiske reaksjonene på å være avhengig av rus og alkohol, noe annet er å klare å vise dette kombinert med en ballast så stor at det i bunn og grunn har ødelagt livet ditt før du har fått lov til å starte det.

I motsetning til miljøet rollefiguren beveger seg i er det ingenting overflatisk som bidrar til at Cumberbatch viser seg fra en helt ny side.

Det er ikke noen «Monster»-transformasjon – han ser ut som seg selv, og befinner seg nok i et univers han som privatperson kjenner godt til – likevel så blir han denne Patrick Melrose. En mann som ofte overrasker med sin menneskelighet oppi alt det grusomme, og som fremstilles som overraskende sympatisk på tross av flere uheldige feiltrinn. Det er likevel kanskje menneskelig nok i seg selv.

Igjen står de fem episodene som et mesterverk, nettopp på grunn av sine ulike bestanddeler. Du kan se samtlige fem episoder på HBO Nordic.