Flere har kritisert det faktum at det er laget en «kvinneversjon» av en allerede eksisterende film.
I utgangspunktet synes jeg filmbransjen, ikke bare i Hollywood, bør bli mye flinkere til å skrive manus og produserer filmer hvor kvinner kan inneha de bærende rollene, uten at den må få påklistret merket «kvinnefilm».
Jeg synes likevel ikke det er feil å ta et allerede fungerende konsept, og vise at kvinner også kan spille i actionfylte popkorn-filmer – for tro meg, det kan de.
Debbie Ocean, spilt av en dessverre litt botox-stiv Sandra Bullock, spaserer i real Egon Olsen-stil ut av fengselet med en plan i ermet.
Ocean er for øvrig en av få lenker til de foregående filmene, som søsteren til avdøde Danny Ocean, spilt av George Clooney i de foregående filmene, unntatt den fra 1960.
Ingen av rollefigurene har en større eller mindre dybde enn hva man forventer av en slik film, og det er egentlig befriende. Ofte når de største rollene besittes av kvinner, tas det for gitt at det skal handle om fornuft og følelser, uansett innpakning.
Jeg kan avsløre at det brukes ikke nevneverdig tid på det her. Du blir verken trist, forbanna eller ettertenksom, og det er iblant veldig deilig. Plottet er like forutsigbart som det er fornøyelig, og der de andre «Ocean’s»-filmene har hatt selve ranet som sitt store høydepunkt, er det bare en liten del av det som virkelig underholder her.
Skuespillerne leker og ser ut til å kose seg glugg foran kamera, spesielt sammen som et ensemble, som er noe mer enn bare en «venninnegjeng». Jeg må spesielt trekke fram Anne Hathaway som viser seg fra en overraskende frisk og morsom side som overflatisk superstjerne.
I tillegg er den så umåtelig lekker. Når rammen for historien legges til Met-gallaen som, i likhet med hvordan den fremstilles i filmen, er den mest glamorøse festen man kan få invitasjon til, blir det «fabulous». Festen avholdes på Metropolitan Museum of Art i New York og fungerer som en åpningsfest til museets årlige moteutstilling. Utstillingen setter også premisset for festens kleskode. Styreleder for denne begivenheten er ingen ringere enn Vogue-redaktør Anna Wintour, og det setter selvsagt standarden for bekledningen.
Filmen er fylt til randen av lekre kostymer, strålende diamanter og en glamour casinoet til Andy Garcias rollefigur i de andre «Oceans»-filmene aldri har kunnet målet seg med. Dette er en ren og skjær visuell nytelse.