• NAVN: Anja Bakken Riise (31)

  • YRKE: Leder for Framtiden i våre hender

– Har du hatt ferie?– Ja, jeg og samboeren min har vært og gått i fjellet i to-tre uker, og så tok vi en spontantur til København. Jeg er veldig glad i å være mye ute, og da vi var i fjellet var vi ute ni, ti timer hver dag. Det er noe helt eget.

– Får du sett noe på TV da?– Det blir veldig lite TV-titting. Vet du, vi sprang faktisk ned fra et fjell for å se Argentina spille mot Nigeria.

– Men det er jo ikke ordentlig TV. Det er jo fotball.– Noen ting gjør man for kjærligheten. Blant annet det å se på fotball.

– Så du er ingen fotballfan?– Ikke veldig. Men VM var stas. Vi er så dårlige på planlegging. Vi endte med å se VM-finalen på bussen hjem fra København. Så om fire år er planen å ikke sitte på en buss under VM-finalen.

– Men dette er jo sportsprat. Hva liker du av TV-serier?– Vi så nettopp ferdig «Handmaids Tale». Den serien har gjort et stort inntrykk på meg.

– Har det noe å gjøre med miljøperspektivet i serien og hvordan det preger livene der?– Det er flere ting. Jeg synes det er svært godt skuespill. Historien har et nervepirrende driv. Jobben min handler jo om hvordan vi skal skape gode samfunn, både å hindre ulikhet, og sørge for et levelig klima og miljø. Denne serien er jo i praksis en dommedagsprofeti, men vi kan se en del utviklingstrekk som også finnes i dagens samfunn. Allerede i dag ser vi at mannlig fertilitet går ned. At det spres miljøgifter i naturen, og at kvinners rettigheter er under press i mange land. Det å få denne type dystopisk dommedagsbilde av hvordan et samfunnet kan bli om vi ikke tar grep er både interessant og skremmende.

– Som kvinne og medmenneske er det også interessant å se hvordan June og de andre kvinnene blir tatt fra seg sine rettigheter. Det at det skjer gradvis. De klarer ikke å se omfanget av det, de ser bare sine egne rettigheter tatt bort. For meg var det skremmende å se hvor raskt det skiftet var. Det minner meg på hvor viktig det er at vi organiserer oss i fellesskap, både i fagbevegelser, organisasjoner eller politiske partier. Jeg får en styrka tro på fellesskapet.

– Det er en så grusom vond serie å se, jeg blir fysisk utmattet av å se på den. Ser du på noe mer oppløftende?– Vi har også akkurat blitt ferdig med «Westworld», men jeg vet ikke egentlig hvor oppløftende den er. Jeg ser veldig lite på komedier, sitcoms og slikt. Av litt lettere stoff så er egentlig min mentale sinnstilstand mer lik enn 73-åring enn en 31-åring. Jeg elsker gamle, britiske kostymedramaer, «Poirot» og klassisk påskekrim.

– Er det lenge siden du var på kino?– Nå er det en stund siden, mye på grunn av været som har vært i Oslo. Jeg husker ikke den siste voksenfilmen jeg så, men jeg og kjæresten min pleier å gi nevøen og niesen hans en «superdag» hvor vi gjør ting de bestemmer. Vi dro derfor med nevøen hans på noe som heter 4DX-kino og så den nye «Jumanji». Da sitter man i en sånn stol som rister, hvor det spyles vann på deg og det blåser og man har 3D-briller.

– Mange blir jo ved hjelp av dokumentarer overbevist til å tenke annerledes når det kommer til klima og miljø. Er det noen slike dokumentarer som bidro til å engasjere deg spesielt i miljøsaken?– Jeg kjenner meg veldig igjen i den observasjonen, men har ikke opplevd det samme selv. Kanskje fordi jeg jobber så mye med det i det daglige.Dokumentarene har mer bekreftet synet mitt enn endret det totalt. Dersom det er noen sånne filmer som virkelig beveger meg så er det «Planet Earth». Jeg så faktisk «Planet Earth» i Oslo Spektrum med live symfoniorkester. Det var helt utrolig.

– Men om noen lurer på hva de bør se av miljødokumentarer så anbefaler jeg «An Inconvenient Truth», også har jeg blitt tipset om en dokumentar som heter «Chasing Ice». Den handler om en naturfotograf som selv ikke trodde på klimaendringene, men som endrer sin tro på dette når han dokumenterer isendringer i Arktis.

– Noe sier meg at du ikke ser så altfor mye på reality?– Det stemmer. Men da jeg var yngre husker jeg veldig godt at «Big Brother» kom. Det var en stund der jeg bare gledet meg til å fylle 18 så jeg kunne være med i en realityserie. Jeg husker sjelden sitater, men jeg overrasker meg selv og andre ved at jeg fortsatt husker Ramsy fra første sesong, som sa: «If you are not living on the edge, you are taking up to much space. Go fast».

– Så om du skulle vært med i en reality så ville det vært «Big Brother».– Haha! Nei. Skulle jeg vært med i noe så måtte det vel vært «71 grader nord», «Farmen», eller noe i den duren, gjerne noe mer fysisk.

– Nei, det å være inne i en bunkers hvor man drikker seg drita på Smirnoff Ice er kanskje ikke det første jeg ser for meg deg gjøre. Men om filmen skulle lages om deg, hvem skulle spilt rollen?– Det kommer litt an på filmen. Om jeg kunne valgt fra øverste hylle ville jeg hatt Maggie Gyllenhaal, Judi Dench eller Frances McDormand. De er favoritter.

– Hvem ville vært den verst tenkelige til å spille deg?– Det er veldig vanskelig å si. Jeg tenker at de fleste hadde fått til noe, men det kommer an på sjangeren.

– Er det noen filmer fra barndommen som du husker spesielt godt da?– Ja, «Håkon Håkonsen», om den norske ungdommen som drar eventyr og nærmest kaprer verden. Og flere julekalendere som «Vertshuset den gylne hale», som var med tegnspråk. Den var skikkelig fin. Og «Jul i Skomakergata».

– Så du synes ting var bedre før`– Nå har jeg inntrykk av at julekalenderne som lages av NRK er veldig bra. Noe av det som var bedre før var at alle så det samme på samme tid. Det husker jeg med for eksempel «Syv søstre». På mandag når vi kom på skolen så hadde jo alle sett det. Fellesskapet endres med de ulike strømmene av informasjon vi har nå. Det blir fort litt mindre samlende.

– Det er kanskje derfor «Farmen kjendis» og «Stjernekamp» er så populært?– Ja, og «Skam». Du må se det for å være med i samtalen alle har på jobb eller skolen.