• Anni Skogman, politiker

– Det var bra du ringte, så får jeg en pause fra ryddinga. – Godt å høre at jeg kan bidra. Ser du mye på TV, Anni? – Nei, jeg gjør ikke det.

– Hæ? – TV-en står stort sett på når jeg er hjemme, men det er i bakgrunnen. Det jeg følger med på er først og fremst nyhetssendinger. Først TV2-nyhetene klokken 18.30, deretter «Nordnyt»t og så NRK-nyhetene klokken 19.00. Får jeg da også sett NRK-nyhetene igjen senere på kvelden, er jeg ekstra fornøyd.  Så nyheter må jeg få med meg hver dag.

– Herregud, du har jo daglige nyhetsmaraton. – Ja, det blir sånn på grunn det jeg holder på med. Men det er ikke sånn at jeg unngår å gå noe sted eller gjøre noe fordi jeg bare må se alle disse nyhetssendingene.

– Er det ingen TV-serier eller noe sånt du følger med på?– Egentlig ikke.

– Har du ikke Netflix? – Nei, den er installert på TV-en min, men jeg har ingen Netflix-konto, nei.

– Så ingen dramaserier eller komedier du følger med på? – I «gamle dager» var jeg veldig glad i krim. Det er jeg litt ennå, men etter at jeg ble syk så er jeg ikke lenger så glad i drap, død og slikt. Det eneste jeg fortsatt liker er «Beck», men det handler også om medmenneskelige relasjoner og er ikke bare en «krim».

– Er du mye på kino, da? – Altfor lite. Jeg er elendig på det. Jeg skal alltid bare det ene og det andre. Siden jeg driver for meg selv, så er jeg heldig bare jeg får satt ræva ned og sett nyhetene. Da er jeg ofte helt kake. Derfor blir det altfor lite kino. Men akkurat nå satt jeg og tenkte at jeg kunne tenke meg å se «Mamma Mia: Here we go again».

– Den bør du ikke se. Så du den forrige? – Ja, så klart.

– Har du en favorittfilm, da?– Det er en, fra da jeg var liten og det er «Sound of Music». På den tiden sang jeg en del selv, og likte den veldig godt.

– Jeg elsker «Sound of Music», og jeg begynner å se et mønster her. Du liker musikaler. – Ja, ja. Det gjør jeg virkelig. I sin tid så jeg blant annet «Chess» og «Cats» på scenen.

– Men hva var det med «Sound of Music» som traff deg sånn? – Det var en kombinasjon av historien og sangene. Unger på film kan gripe meg litt. Her for en stund siden satt jeg og så på TV og plutselig dukket «Mary Poppins» opp. Den synes jeg også var veldig fin.

– Så Anni Skogman liker altså Julie Andrews. Hva med realityserier? Noen favoritter? – «71 grader nord» kan jeg se på hvis det passer, spesielt når de beveger seg nordover. Og den gangen da «Big Brother» gikk, den første realityserien, da satt jeg som klistra til TV-skjermen. Vi var jo vant med «Dallas» og slikt sant.

– Hva om du selv skulle vært deltaker? – Da måtte vi laget en helt ny. «Annis verden». Måtte vært mye action, men ikke så mye fysisk.

– Som «Big Brother», da? – Nei, for all del.

– «Paradise Hotel»?– Det har jeg knapt nok sett. Jeg vet da søren hva det skulle vært, men det må handle om å være kreativ. Kanskje lage et arrangement eller noe.

– Husker du den norske versjonen av «Trump»-serien «Apprentice» hvor Nikita-eier Inger Ellen Nicolaisen skulle finne seg en ansatt? – Ja ja, det så jeg på. Egentlig mest fordi jeg kjenner Inger Ellen.

– Du er jo frisør, kunne ikke du vært med på noe sånt? – Nå jobber jeg ikke som frisør lenger, men jeg driver med opplæring av frisører og selger hårprodukter rundt om i hele Nord-Norge. For meg er det viktig å få frisørene til å bli dritgod på alt av hårets kjemi, men ja. Noe sånt kunne passet for meg.

– Dersom du skulle vært programleder, hvem hadde vært dine tre drømmegjester? – Vel, vi begynner å nærme oss en valgkamp og da vil jeg naturligvis benytte sjansen til å snakke om mulighetene i nord. Da vil jeg ha med meg Per-Willy Amundsen, Cecilie Myrseth og Torgeir Knag Fylkesnes. Per Willy hadde knust dem, spesielt om jeg ledet programmet.

– Det hadde du vel likt, ja. Hva om filmen eller TV-serien om ditt liv skulle lages. Hvem skulle spilt rollen som Anni? – Det finnes ingen som kunne spilt meg, tror jeg. Stakkars menneske som skulle gjort det. Vedkommende må i alle fall være både tøff og sårbar nok. En kvinne som er beinhard, men samtidig sårbar, for det er jeg. Også må hun være nordnorsk. Helt ærlig vet jeg ikke, jeg synes jo synd på mennesket som hadde måtte gjort det.

– Du sa tidligere at du sang som ung. Må vedkommende som skulle spilt deg kunne sunget? – Ja, altså nå kan jeg ikke synge lenger. Men skulle det vært en film om hele mitt liv, så kanskje. Det var en tid da jeg bodde sørafor at jeg ble spådd en lysende sangkarriere.

– Filmen om ditt liv blir jo naturligvis «Anni Skogman – the musical»? – Ja, det hadde jeg likt.

– Det hadde vært så gøy med et syngende kommunestyremøte. – Og sanger når vi møter innbyggerne.

– En kombinasjon av «Les Misérables» og «Sound of Music».– Med litt «Annie Get Your Gun» inni der.