NRK tok i sommer et klokt valg da de bestemte seg for å legge flere hele serier, med samtlige episoder og mange gode dokumentarer ut i deres digitale spiller. Dette før de ble tilmålt tid på de lineære sendeflatene. Mandag denne uken ble første episode av «Imperiets siste dager» sendt på «vanlig» TV.
Dette gjør at NRK, i alle fall på et visst nivå, kan konkurrere med eksempelvis Netflix som tilrettelegger for seriefråtsing på høyt nivå med hele, nye serier. En av de store overraskelsene, som plutselig bare lå der på og ventet på meg var nettopp denne serien.
Det å bare plutselig, tilfeldig, ramle over en TV-serie som er av en slik kvalitet som dette skjer ikke hver dag.
Året er 1965. Byen Aden i Jemen er kontrollert av britene, og her kjemper det britiske militærpoliti hver dag mot lokale opprørsgrupper. En kamp de nok ikke helt selv er sikre på hvorfor må kjempes. Samtidig har de med seg koner og barn, og i en presset, nærmest krigslignende situasjon, blir det unntakstilstand både på hjemmebane og på jobb. Spesielt siden disse to tilstandene fint flettes inn i hverandre, siden arbeidsdagen aldri slutter.
Det er utroskap, kidnapping, sorger og gleder om hverandre, til enhver tid.
I «Imperiets siste dager» er det mennene som styrer kampen i felten, men kvinnene som tar kontroll på hjemmebane. Jessica Raine spiller den fortvilte Alison Laithwaite som hater å være «hemmafru». Raine har tidligere imponert både som prektig sykepleierske i «Call the Midwife» og femme fatale i «Patrick Melrose». Hennes rolletolkning her minner mest om sistnevnte.
Som motsetning finner vi Jessie Buckley som Honor Martin. Honor har nettopp giftet seg med den nye kapteinen Joe Martin, som tar over jobben til en av de mest populære på stedet. Hun kommer inn i denne verdenen, som allerede er fylt med dårlige vaner og vonde rykter, med et naivt og nesten barnslig blikk – og får den ene utfordringen etter den andre kastet etter seg.
Amanda Drew som Mary Markham er likevel den som peker seg mest ut av de tre mest fremtredende kvinnene. Hun har ikke mest spilletid på skjermen, men hver eneste scene hun er i er stjeler hun tvert fra alle sine motspillere.
Serien, med sine fem episoder, ble sendt på BBC i fjor og det er dessverre allerede bestemt at det ikke kommer noen sesong to. Det synes jeg er ganske utrolig, da den både har høy kunstnerisk kvalitet og såpass interessante rollefigurer at den fortsatt har flere historier å fortelle. En annen vri kunne vært å plassert historien under en annen krig eller okkupasjon på et annet sted for å skildre en lignende historie.
Den kunne nemlig like gjerne funnet sted i dag, dersom man hadde aktualisert den. Likevel, de har klart å lage en såpass god avslutning at du får de svarene du trenger når siste episode er ferdig.
Dette er serien for deg som både liker «Band of Brother» og «Downton Abbey», så det er bare å la seg rive med.
