Brukte ti år på å lage snowboardfilm: – Jeg hadde aldri tatt i et kamera før

Dokumentarfilmen «There`s Always Next Season» skulle få sin premiere på TIFF i 2015, men ble utsatt. Nå er den ferdig.
ENDELIG FILMREGISSØR: Carl Christian Lein Størmer brukte ti år på å ferdigstille dokumentarfilmen «There`s Always Next Season» om snowboardmiljøet i Tromsø på slutten av 1990-tallet. Nå er filmen klar for premiere på Bergen internasjonale filmfestival. 
        
            (Foto: Helge Skog)

ENDELIG FILMREGISSØR: Carl Christian Lein Størmer brukte ti år på å ferdigstille dokumentarfilmen «There`s Always Next Season» om snowboardmiljøet i Tromsø på slutten av 1990-tallet. Nå er filmen klar for premiere på Bergen internasjonale filmfestival.  Foto: Helge Skog

Carl Christian Lein Størmer er blant annet kjent fra bandet Turdus Musicus, men snart kan han også kalle seg filmregissør.

Dokumentarfilmen «There’s Always Next Season» ble påbegynt for ti år siden og skulle hatt premiere på TIFF i 2015, men ble utsatt. Nå får den endelig premiere på Bergen internasjonale filmfestival i slutten av september.

– Hvorfor tok det ti år å lage denne filmen?

– Å lage denne filmen har vært som å gå på filmskole, og det viktigste jeg har lært er at det å lage tar mye lengre tid enn man tror, sier Lein Størmer.


«There`s Always Next Season»
  • Dokumentarfilmen «There`s Always Next Season», laget av Carl Christian Lein Størmer, skulle ha sin premiere på TIFF i januar 2015, men ble utsatt.
  • I september får den omsider sin premiere på BIFF (Bergen internasjonale filmfestival), hvor den deltar i konkurranseprogrammet.
  • Filmen handler om snowboardmiljøet i Tromsø på slutten av 1990-tallet, og kretser særlig rundt myten om et legendarisk hopp i Big Air-konkurransen i Arctic Open i 1997 – og om en snowboardfilm som aldri ble laget.
 

– Vi bare satte i gang

Filmen handler om snowboardmiljøet i Tromsø på slutten av 1990-tallet, og kretser særlig rundt myten om et legendarisk hopp i Big Air-konkurransen i Arctic Open i 1997.

– Vi tok oss åpenbart vann over hodet da vi trodde at filmen skulle bli klar til TIFF i 2015, sier han.


 

Siden 2015 har Størmer hentet inn ekstern hjelp, gått tilbake til startblokka og klippet filmen helt på nytt. Nå mener han at en slik tidkrevende prosess egentlig er helt normalt for en filmproduksjon.

– Forskjellen på vårt prosjekt og det andre gjør, er at vi ikke visste hva vi gjorde. Vi satte bare i gang. Jeg hadde aldri tatt i et kamera før da jeg begynte å filme, sier han.

– Filmen bare måtte lages

Størmer har sett filmen flere ganger, og føler nå at det ikke er mer han kan gjøre med den. Ferdigstillelsen ga imidlertid ingen sterke følelser av glede, men heller en mektig og merkelig følelse som Størmer sier var vanskelig å ta inn over seg.

Nå skal filmen vises i Bergen først, og deretter i Tromsø.

– Hadde du orket starte på filmen hvis du visste at det skulle ta ti år?

Størmer tenker seg om.

– Ja. Denne filmen bare måtte lages, og skal man gjøre noe ordentlig så tar det tid, avslutter han.