• Navn: Sveinung Wålengen

  • Yrke: Leder for Verdensteatret Cinematek

– Du kan jo mye om film, og tipser ukentlig om film her i Feedback. Har du en absolutt favorittfilm, som du kan se om og om igjen?– Siden jeg er såpass interessert i film så får jeg det spørsmålet ganske ofte. Det er vanskelig å svare på, men jeg har funnet ut at «Apokalypse nå!» er min favoritt. Jeg liker best den lange, redux-versjonen. Den kan jeg se om og om igjen.

– Den kom jo før du ble født? Hva var ditt første møte med filmen?– Den kom i 1979 og så ble denne forlengede redux-versjonen lansert i 2001. Første gang jeg så den var på VHS som 16, 17-åring og da tenkte jeg «wow!» for en film. Det er få filmer som har fulgt meg så lenge som denne. Det er selvfølgelig filmer man liker godt, men så ser man den igjen noen år etter og så har den ikke holdt seg. Det har «Apokalypse nå». Den handler om så mye, dypt inne i menneskenaturen som alltid er like relevant.

– Som leder for Verdensteatret kan jo mange tenke at du har en litt «snobbete» filmsmak. Har du noen guilty pleasures fra filmens verden?– Jeg liker mange søplete sjangerfilmer for å si det sånn. I tillegg er det flere såkalte «mainstream» Hollywood-filmer jeg også liker. Uansett vil jeg ikke si at jeg har noen «guilty» pleasures. Jeg kan på et eller annet vis forsvare alt jeg liker. Noen av de filmene jeg liker aller best er de «Selskapsreisen»-filmene. De liker jeg bedre jo eldre jeg blir. Den humoren der setter jeg pris på.

– Var det derfor «Mot i Brøstet» skulle ha show på Verdensteatret?– Haha. Ja, kanskje det. Og nå er det dessverre avlyst, siden Tore Ryen er blitt syk.

– Å nei. Det hadde jeg gledet meg til. Med andre ord slapstick og såkalte «dad jokes» noe du setter pris på?– Ja. Også treffer «Selskapsreisen» noe veldig sant i oss fra Skandinavia også. Hvordan vi er og det at vi ofte prøver å fremstille oss litt mer sofistikerte enn vi egentlig er. De gjør narr av skandinavisk middelklasse, og det er morsomt.

– Har du tenkt å sette de filmene opp på Verdensteatret?– Det er veldig fristende.

– Om filmen om ditt liv skulle lages, hvem skulle spilt rollen som deg?– Jeg føler meg jo veldig norsk, så det måtte blitt en nordmann. Kanskje Anders Danielsen Lie.

– Hvem skulle absolutt ikke spilt deg?– Gérard Depardieu. Han er en god skuespiller, men veldig fæl. Jeg har rett og slett problemer med å se filmer som han er med i. Om han skulle tolke meg så hadde han sikkert fått fram mine verste sider med mye fråtsing.

– Ofte når tenker på Depardieu så ser jeg for meg at han patter på en og en finger etter at han har fortært et måltid.– Ja, det kan bli veldig usmakelig, så jeg vil helst ikke at han spiller meg.

– Hva med TV, hva liker du å se på?– Jeg synes ofte at de beste seriene er laget av filmskapere. Jeg ser da at det er fotografert på en spesiell måte og at det er en egen form og stil på serien. «The Knick» av Steven Soderbergh er en serie som passer innenfor denne beskrivelsen. Den er utrolig bra, men er dessverre kansel lert.

– Er det noen TV-serier du har sett flere ganger?– Naturligvis «Sopranos» og «The Wire». I tillegg til de første sesongene av «Twin Peaks». Det kan jeg se om og om igjen.

– Men du synes egentlig film er bedre enn TV-serier?– Ja, jeg synes jo det. Det er altfor mange TV-serier som blir hausset opp og omtalt som fantastisk og som «det nye store». Ofte blir ting forenklet og søkelyset settes veldig på historiefortelling og karakterutvikling, likevel synes TV-anmeldere at det er så utrolig bra. Det er produsert mye og det er utrolig gøy å oppdage nye, gode serier, men ofte synes jeg at det er bedre med film. Spesielt når det kommer til det visuelle, da er filmen ofte bedre.

– Reality, er det noe for deg da?– Når det gjelder «Paradise Hotel», så tittet jeg på noen episoder av den første, amerikanske sesongen og jeg ble så sykt irritert på alle som var med. Da den norske versjonen kom bestemte jeg meg for å ikke utsette meg noe mer for det. Så var det noen som sa til meg i år at den nyeste sesongen var helt sykt bra og jeg måtte se det. Da gjorde jeg det og det var så jævlig bra laga. Det var helt kokos og jeg ble engasjert i de menneskene.

– Så du det i ett strekk?– Det hadde kommet en del episoder da jeg begynte å se, og de så jeg i løpet av få dager. Etter å ha sett på det sammenhengende over lengre tid følte jeg meg kokt i hodet og litt skitten. Det føltes nesten som om jeg trengte en dusj etterpå. Når jeg hadde kommet meg à jour fortsatte jeg bare å se, jeg klarte ikke la være.

– Dersom du skulle vært med i en realityserie ville det altså vært «Paradise»?– Nei, om jeg absolutt måtte vært med i en så ville det vært «71 grader nord» selv om jeg sikkert hadde blitt sykt sliten med engang og angra på at jeg meldte meg på.

– Kanskje en slags mellomting mellom «Paradise» og «71 grader Nord» hadde passet for deg? Hvor du går opp Sherpatrappa og drikker Jägermeister på fjellstua?– Haha. Ja!